Det er selvsagt et vidt spenn av forskjellige ølstiler som brukes i jula. Hveteøl, stout, bock og dobbelbokk, red ale, IPA og dobbel IPA, barley wine samt mange mange flere.
Juleøl bjeller jula inn
Det er ikke alltid lett å velge ut den riktige sorten, men et godt tips her er å bruke kunnskapen til de ansatte hos vinmonopolet. Del gjerne omstendighetene rundt øldrikkingen, skal ølet konsumeres til et måltid?
Desto mer du er villig til å dele, desto mer kunnskap får du i retur fra de ansatte.
Juleøl med krydder
Mange av bryggeriene bruker høytiden til å eksperimentere med ulike kryddere i ølen, andre lager svært intense og alkoholrike øl. Mange av disse ølsortene passer svært godt til desserter og kaker, ettersom de har en såpass festig smak.
Det brukes svært ofte tradisjonelle julekryddere som for eksempel; kanel, sitrusskall, nellik og kardemomme – dette er selvsagt med på å gi ølet en ekstra spiss. Krydring av juleølet er relativt nytt i Norge, men har vært lang tradisjon i andre land som Belgia, der du i sesongen kan få kjøpt varmt, krydret øl. Krydringen av ølet er en svært omdiskutert trend, noen liker det svært godt, mens andre ønsker en renere ølsmak.
Mat og juleøl
Det finnes så mange forskjellige typer juleøl, at ølen er ikke bare ment for å passe til julematen. Sterkt, tradisjonelt, mørkt og søtt juleøl er ikke nødvendigvis det beste valget når det kommer til julematen. Denne typen øl passer vel så godt til nøtter, julekaker og annet julesnacks – eller i et glass helt for seg selv foran peisen.
Når det kommer til maten kan vi anbefale en tørrere øl med friskhet – som bitter, pale ale eller surøl – dette er en klar vinner til ribbe og pinnekjøtt.
Juleøl lagres av tradisjon lenger enn vanlig øl før det slippes for salg, og det har også mye lenger holdbarhet.
Lagring av juleøl
«Jula varer helt til påske» er det noe som heter i Norge, og mange synes faktisk at juleølen smaker bedre i påska.
De sterkeste typene av juleøl kan lagres i flere år, uten at de går ut på dato. Det anbefales at man lagrer ølet stående, på et mørkt og svalt sted.
Morsomme fakta om juleøl
I Gulatingsloven står det klart og tydelig at en bonde som ikke hadde brygget øl til jul de siste tre åra, kunne fratas gård og gods.
Juleøl har vært brygget i Norge i over 1500 år. Ritualet rundt øldrikking daterer helt tilbake til den norrøne tida, og ble ansett som så viktig at tradisjonen lever den dag i dag.
Grunnen til at juleølet tradisjonelt sett har vært sterkere enn vanlig pilsner er at det ble brukt mer malt i produksjonen. Da får man mer stivelse og sukker samt høyere alkohol i det ferdige brygget.
På den tradisjonsrike primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember, og et ølhorn vendt nedover 13. januar, da skulle ølet være konsumert.
Til juleølet skulle man bruke like mye malt som vekten av bonden og kona til sammen. Vekten var med på å gjenspeile om gården hadde hatt et godt eller dårlig år.
Tradisjon tro skulle man sette ut grøt, lefse og juleøl til nissen. Dette har i senere år blitt nedgradert til grøt, dårlig!
Under krigen ble juleøl forbudt, men etter at Norge igjen ble et fritt land på midten av 1950-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen.