Det er stor appetitt for enkle matløsninger til døra. Slik er situasjonen i Norge.

Et økende marked

I en hverdag som virker travlere og travlere, har mange behov for rask og god mat.

En tur i butikken etterfulgt av matlaging, er for mange et stort hinder midt i daglige gjøremål som jobb og trening, henting i skole og barnehage, og kjøring til og fra fritidsaktiviteter.

Uber kommer. Følger Uber Eats etter?

Uber og Lyft får lov å kjøre i Norge igjen!

Sulten kommer snikende, og du forsøker å ignorere den helt til den angriper med full styrke. Du må ha mat - helst med en gang! 

Dette har ført til et økende forbruk av mat og matvarer levert rett til døren. Eksperter har spådd at nettsalg og hjemlevering av mat vil øke med mellom fire og ti milliarder kroner innen 2020. 

Nye tjenester

Stadig dukker det opp nye tjenester som frister med god mat og rask levering. Foodora og Just Eat er eksempler på leveringstjenester som tilbyr take-away rett hjem eller henting i nærheten.

Morgenlevering har spesialisert seg på frokostprodukter, som leveres på døren tidlig om morgenen.

Andre take-away-tjenester er Ebby og Wolt. Sistnevnte kommer opprinnelig fra Finland, og ble lansert i Trondheim våren 2018. Dette skal ha godt så bra at de startet opp i Oslo i høst, og dermed tok opp konkurransen med Foodora som har vært tilnærmet alene om markedet de siste årene. 

– Oslo har vært i en særstilling hvor det i hovedsak er én aktør, spesielt med tanke på at dette er en industri i kraftig vekst, uttalte Wolts leder i Norge Elisabeth Stenersen til E24 i november. 

Uber Eats vurderer Norge

Kanskje får de etablerte bedriftene mer konkurranse i årene som kommer. En av de største tjenestene for matlevering internasjonalt er Uber Eats, som kobler lokale restauranttilbud med tilgjengelige Uber-sjåfører. Selskapet ble startet i USA i for fem år siden, og utelukker ikke et fremtidig marked i Norge. 

– Uber Eats vokser raskt i de nordiske landene, og er alltid interessert i å bli større. Norge er et interessant marked, og vi håper å være på plass snart, forteller Ubers kommunikasjonssjef i Norden, Malena Heed.

Per i dag vil ikke firmaet si noe sikkert om når en mulig lansering vil finne sted. 

Byene best på utvalg

Mattilbudet på nett kan derimot variere enormt, avhengig av hvor i landet du bor.

Mens urbane Osloboere kan velge og vrake i eksotiske retter og «junk food», blir utvalget mindre jo lenger vekk fra byene man beveger seg.

Mens Just Eat kunne levere mat fra hele 210 restauranter til Slottsplassen i Oslo, hadde undertegnede i Vestfold kun seks aktuelle restauranter i lokalområdet, hvorav halvparten var stengt.

For mange vil det antagelig være lettere å ringe rett til den lokale pizzarestauranten å bestille «det vanlige», enn å bruke en leveringstjeneste som samler det begrensede utvalget i nærheten. 

Dyrest på nett

For de som ikke ønsker ferdigmat, men likevel ønsker å spare tid, kan matvarer levert på døren være et godt alternativ.

Dagligvarekjedene Meny, Spar og Coop Extra, samt nettbutikkene Kolonial og Supermarket tilbyr bestilling av matvarer på nett, og levering på døren.

Vekk er lange lister og venting i kø, men dersom prisen er viktigere enn tiden du sparer kan det likevel lønne seg å handle selv i butikken.

Da TV 2s program «Matkontrollen» i fjor sammenlignet prisen på 86 matvarer i nettbutikkene og i de fysiske butikkene, var det billigst å handle hos sistnevnte. Programmets stikkprøver avslørte nemlig at man sparte 110 kroner dersom man handlet på Rema 1000. 

Abonnerer på middag

En mellomting mellom matvarer og take-away, er såkalte middagsabonnementer. Kundene bestiller ukemenyer, og får varene til hvert enkelt måltid hjem på døren. Godt levert og Adams Matkasse er to av firmaene som tilbyr dette.

En undersøkelse gjort av Forbuksforskningsinstituttet SIFO viser at dette er et populært alternativ fordi det leverer sunne og spennende middager, og samtidig er bekvemmelig for forbrukerne. 

– Jeg tror vi kommer til å se stadig nye former for matsalg over nett, og at etterspørselen vil øke, forteller matsosiolog og forbukerforsker ved SIFO/Oslo Met, Annechen Bahr Bugge. 

Hun mener bekvemmelighet vil være avgjørende for forbrukere som handler mat på nett. 

– Nordmenn er veldig hjemmekjære, så det er ikke så rart om man flytter restauranten til egen stue. 

Endrer seg sakte

Matvarer har flere ganger opp gjennom årene blitt forsøkt solgt på nett, men det tok lang tid før kundene var klare til å endre sine innkjøpsvaner.

Allerede på 1990-tallet kom de første nettløsningen for mathandel, men flere butikker ble lagt ned etter kort tids drift. Det skriver Annechen Bahr Bugge i sin bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere». Utover 2000-tallet ble det gjort flere forsøk med dagligvarer på nett, og denne gangen gikk det bedre.

Bugge skriver at selv om salget av mat på nett har vokst kraftig de siste årene, er kategorien fortsatt liten. 

Ennå ikke lønnsomt

Meny tredoblet i fjor sitt nettsalg, men det var likevel ikke nok til å gå med overskudd.

Kolonial er per dags dato den største matbutikken på nett, og nærmer seg ifølge Finansavisen en milliard i omsetning. Likevel endte underskuddet på 256 millioner kroner. 

– Det skyldes at vi har investert i ekstremt kraftig vekst, og forbedring av kapasiteten. Men vi har nå redusert tapene mye, og igjen begynt med markedsføring, fortalte administrerende direktør Karl Munthe-Kaas til Finansavisen i november.