Grovt sett deles det inn i whiskey, rye, bourbon og scotch, og disse fire hovedtypene avhenger av en rekke forskjellige ingredienser, prosedyrer, geografiske skiller og mange andre aspekter.

Hva består whiskey av?

Avhengig av hvem du spør, er whiskey laget av korn, gjær, vann og tid. De vanligste kornsortene som brukes til å lage spriten er bygg, mais, rug og hvete.

De fleste whiskey-er rundt omkring i verden har en base med enten bygg eller mais.

Ofte blir produkter bedre når du vet hva som skal til for å levere det, vi håper denne guiden gir deg samme følelse.

Hvordan lages whiskey?

• Varmt vann tilsettes kvernet korn som lager en “masse” som deretter kokes, og de enzymene (som tilsettes i form av malt-korn eller syntetiske enzymer), starter deretter å fortære stivelsen og omdanne det  fra korn til sukker.
• Deretter tilsettes gjær til massen og blandingen begynner dermed å gjære og den levende gjæren eter alt sukkeret. Disse sukkerartene forårsaker dermed en slags utskillelse av CO2 og forskjellige typer alkohol. Dermed fullføres ferdigstillelsen av denne prosessen – det tar fra 3 til 7 dager.

• Den ferdige væsken er en slags destillert øl. Ølbryggere ville ha karbonisert væsken, flasket den og dermed tatt ferie. De som derimot destillerer sprit har en mye lengre vei å gå.
• Mester-destilleren tar denne ølen og setter det i en potte eller en sylinder, og dermed destilleres denne ølen flere ganger avhengig av hvilken type whiskey som skal lages. Hver gang denne væsken destilleres så forsvinner flere av de “dårlige” alkoholene, og “hjertet” av miksen esktraheres, nemlig ren etanol. Vann tas også bort for å gi den destillerte væsken høyere styrke.
• Når man har ferdigstillet destilleringen, settes alkoholen i tønner, som regel eiketønner, og eldes dermed i to til tredve år i snitt.
• Disse tønnene mikses så sammen for å skape en spesiell smaksprofil for den spesielle whiskey-en som lages. Whiskey-en settes deretter på flasker og er dermed klar for å lage et eventyr i våre ganer.

Hva med en whiskey til 18 millioner kroner?

Oversikt over hovedtypene av whiskey

Om man ikke helt er i vater på alle typene av whiskey, så vil du nå være i stand til å banke i bordet med knallharde fakta. Så du bare er 100 prosent klar over de fire hovedtypene av denne sofistikerte og hovedsakelig maskuline drikken, om den drikkes «neat», vel å merke.

Vær klar over at dette er en grov inndeling og at whiskey deles i flere undergrupper, blant annet og for eksempel om det er «Blended» eller «Single Malt».

Vi skraper bare i overflaten her i denne introduksjonen av kultur-fenomenet. Vi har vært inne på dette i en tidligere artikkel her på Northern Food, men dette bør du kunne så gjerne les det om igjen!

Whiskey

Hovedforskjellen mellom whiskey, rye, scotch og bourbon er geografisk, men det er noen forskjeller mellom ingredienser og stavemåte.

Om du er for eksempel spør etter whiskey i Irland vil du få servert (Irish) whiskey, mens du i England vil få servert scotch om du spør etter whiskey. Du kan på en måte si at begrepet whiskey er et paraply-begrep for alle typer.

Om spriten er laget i Skottland, Canada eller Japan, benyttes stavemåten whisky. Om den er destillert i USA eller Irland benyttes whiskey som stavemåte.

Scotch

Scotch er rett og slett whisky som er destillert i skottland, og som sagt, det kan være flere undergrupper av denne, slik som Single Malt eller Blended.

Rye

Rye refererer enten til amerikansk «Rye Whiskey» som må være destillert fra minst 51 prosent Rye eller kanadisk whisky som kan enten inneholde Rye eller ikke i produksjonsprosessen – bare så det er klart som blekk.

Bourbon

Når det gjelder bourbon så er det loven som gjelder! Det er heftige kriterier som bourbon må oppfylle for å være vaskeekte vare.

Først og fremst: bourbon kan kun destilleres i USA!

Det er føderale standarder som gjelder for identitet for hva som er og ikke er bourbon. For at en whiskey skal kalle seg bourbon, må dens masse, inneholde minst 51 prosent maiskorn. Resten av “mosen” blir vanligvis utfylt med malt, og enten rug eller hvete.

Mosen må destilleres med 160 proof eller mindre og legges i tønnen ved minst 125 proof, og den må ikke inneholde tilsetningsstoffer. Destillatet må lagres i et nytt forkullet eikefat.