Er man i den yngre rekke, altså 30 år og yngre, så tenker man nok at sosiale medier markerte starten på unike iskremdesign og trender. Men dette er altså ikke tilfellet. De første, ekstravagante iskrem designene ble faktisk startet for over hundre år siden.

En lidenskapelig iskremdesigner, en kvinne som het Agnes B. Marshall mestret kunsten med å skape ekstravagante iskremer.

Kvinnen bak foie-gras is var et ekte multitalent

Det er lett å tro at man lever i den gyldne tidsalderen til kreasjoner både innen iskrem, gourmet mat og drikke. Men vær klar over at perioden startet for lenge siden, og at dronningen av iskrem hadde sine verk klare for veldig lenge siden.

Agnes B. Marshall – Hvem var hun?

Agnes B. Marshall er nok ikke et navn man har hørt om tidligere, hun var jo ikke en av de man lærte om på skolen. Men dette var en kvinne med svært mye kunnskap innen matkultur, og som tok den kulinariske verden med storm mellom det 18- og det 19-århundre.

I tillegg til å være den første som oppfant moderne iskremdesign, så var Agnes også en kulinarisk entrepreneur, forfatter av kokebøker, dreven kokk og bedriftseier.

På slutten av 1800-tallet flyttet hun til Mortimer Street, hvor hun startet sin egen kokkeskole. Denne kalte hun for Marshall School of Cookery, men det var ikke mange som kjente til henne da hun først åpnet. Det endret seg derimot raskt, da hun begynte å sette annonser inn i avisene. Samme år underviste hun 5-6 klasser i uka, bestående av opptil 40 elever i hver klasse.

God tilgjengelighet for de rike

I begynnelsen underviste hun kun om hvordan man lager kvalitetsretter, men kort tid etter startet hun med design av iskrem. I løpet av tiden på kokkeskolen skrev hun og redigerte også et magasin kalt «The Table», hvor hun skrev om innførende om ulike retter og oppskrifter.

1800-tallet var mildt sagt annerledes enn nåtiden. Blant annet så var det kun de rike og velstående som kunne lage og oppbevare iskrem. De hadde såkalte «ishus», som var en lavteknologisk versjon av moderne frysebokser.

Imidlertid betyr ikke det at de mindre velstående ikke fikk spise iskrem. De kunne bare ikke lage det selv, eller oppbevare det over natten. Iskremen mindre velstående, eller fattige, hadde tilgang på og råd til var det som ble servert i såkalte «penny lick» glass. Dette var en slags gjenbruksglass.

Ekperimentering med nye smaker

Man skulle tro at eksperimentering med iskremsmaker var noe vi har startet med i mer moderne tid. At det kun ble laget «vanlige» smaker som jordbær, vanilje og sjokolade i de tidligere årene. Men allerede på 1700-tallet eksperimenterte folk med ulike smaker, da spesielt med smaker som vi kan se på som uvanlige og eksentriske i dag. Det inkluderer blant annet grønnsaker, dyrefett, kjøtt, sauser og annet snadder.

På den måten så var ikke det Agnes gjorde med iskrem helt nytt. Men det var helt noe mer nyskapende at hun fryste ned iskremen i ulike støpte former som hun hadde laget selv. Det var blant annet former av dyr, sjømat, grønnsaker osv.

Hun oppfant en unik måte å lage iskrem på som overrasket folk. Én av hennes mer kjente og eksentriske iskremer var en hun kalte for «Foie Gras à la Caneton». Denne inneholdt gåsefett, frosne egg, cayenne krydder og gelé. 

Naturligvis ble denne fryst i form av en and.

Direkte link mellom Agnes og kjente iskremprodukter

Agnes B. Marshall lagde også en bok om iskremen, der hun inkluderte bilder og informasjon om de ulike formene og ingrediensene.

Noe som er interessant å nevne er at mathistorikere har funnet en direkte link mellom Agnes B. Marshall og kjente iskremprodukter fra dagens utvalg. Det inkluderer blant annet hjemmelagde iskremmaskiner, iskjeks og iskrem laget med flytende nitrogen.

Hun skrev om iskrem laget med flytende nitrogen i magasinet sitt, The Table.

Navnet på Agnes sin første kokebok var «The Book of Ices», og til tross for at denne fikk strålende tilbakemeldinger fra kritikere, så ble den sjelden omtalt utenfor lokale nyheter. Hun tenkte derfor ut en ny måte å nå fram til flere på, og dro på en turné rundt i England som hun kalte for «A Pretty Luncheon». I løpet av denne turnéen lagde hun mat og prøvde ut nye oppskrifter foran et levende publikum. Mange var nysgjerrige og dette ble en stor hit blant Englands innbyggere.

Lagde ikke bare mat for de rike

Selvom Agnes B. Marshall var velstående, så var ikke matlagingskursene hennes eller maten hennes forbeholdt kun de rike. Hun lærte også middelklassen hvordan man kunne gjøre om vanlig mat til høy kvalitetsmat. Ikke bare det, hun oppfant også en iskremmaskin som gjorde det mulig å lage iskrem på 3 minutter istedenfor 20 – 40 min. I tiden etter å ha oppfunnet denne, publiserte hun så flere kokebøker.

Noe som er verdt å merke seg er at eksperimenteringen av søte iskremsmaker som Litchi og andre frukter og smaker ble mer vanlig ved starten av det 20-århundre. Kreativiteten med iskremsmaker stammer derimot fra det 18-århundre, med Agnes sine ekstravagante iskremdesigner og unike smaker. Selv om man har prøvd ut og lager nye iskremsmaker både før og etter sosiale medier, så har det altså vært vanlig å eksperimentere med smaker helt siden 1700-tallet, og mange av dem er veldig rare.