Bakertid
Hver morgen klokken halv syv ankommer kjøkkensjef, Fay Monique Thorp, det lille kjøkkenet på Youngstorget i Oslo.
Sammen med sine kollegaer skal hundrevis av donuts kjevles ut av deig, kuttes, heves, friteres og glaseres uten hjelp av maskiner – her blir alt gjort for hånd.
Thorp har servert oss både kaffe og donuts i den svale bakgården bak butikken for prøvesmaking. Rundt oss er det store, grønne planter og skygge for solen.
Ingen fagbrev, kun lidenskap
De luftige og kreative donutene er nesten ikke til å tro, spesielt siden ingen av de ansatte har utdannelse innen baking- eller konditor-fag. For Thorp, og My Ugly Baby generelt, handler alt om glede, lidenskap og engasjement.
Bakingen har fulgt Thorp siden barndommen. Allerede som åtteåring fikk hun sin første bestilling – en ostekake med druelokk, betalt av besteforeldrene.
Som så mange andre før henne ble presset om å skaffe seg studiekompetanse, og bakingen forble på hobbybasis fram til hun flyttet til London for å ta siste året av en bachelorgrad i kunstfotografi. I storbyen ble hun inspirert av de selvstendige selgerne som solgt håndlagede bakervarer på søndagsmarkedet i Brick Lane. Dette ledet, sammen med et abonnement på et bakemagasin, til en ny iver for baking som Thorp brakte med seg tilbake igjen til Norge.
Thorp hadde fra og med da skikkelig blod på tann. Bakingen gjennomsyret både fritid og jobb. Som ansatt på et tatoveringsstudio begynte hun å selge cupcakes til kunder med lavt blodsukker og lønnen gikk til kjøkkenutstyr og kokebøker. Så fikk hun en god idé: «Jeg kom på at jeg har en fotoutdannelse til x-antall hundretusen og at jeg like gjerne kunne ta noen kule bilder av kakene,» sier hun.
«Da begynte jeg å få bestillinger fra venner og bekjente som ville ha bursdagskaker, så eskalerte det bare derfra.» Utrustet med flere tiårs erfaring og et bibliotek av kokebøker fikk Thorp jobb som baker på et konditori i hjembyen, Jessheim, men monotonien av suksessterte og marsipankaker måtte vike når hun etter kort tid ble tilbudt drømmejobben; kjøkkensjef på Fryd, forgjengeren til My Ugly Baby.
Foran oss på bordet ligger det to donuts; den første heter ”Milk & Cocoa Puffs” og er en donut med hvit glasur og sprø sjokolade flak på toppen. Den knasende amerikanske frokostblandingen gir en god kontrast mot den myke brioche donuten.
Internasjonalt team
Hos My Ugly Baby har de alltid tolv forskjellige donuts som roterer hver uke og denne donuten er et godt eksempel på hvordan Thorp oppfordrer til idémyldring for sitt internasjonale kjøkken-team.
Ikke bare letter det på arbeidsmengden hennes, men det gir også de andre muligheten til å bidra med å etablere profilen til butikken under det nye navnet.
Det er også flere favoritter som er så populære at det bare blir gjort små endringer fra uke til uke. Det er for eksempel alltid en sukkerdonut, enten det er kardemomme eller kanelsukker. Det er alltid en sjokoladedonut, men det veksler mellom hvilken sjokolade som blir brukt som topping som for eksempel vår donut nummer to med sjokoladeglasur toppet av et brownie kakestykke og karamellsaus. Til sist blir det alltid laget eplefritters av den gjenværende deigen slik at ingenting blir kastet bort.
Hvor stammer egentlig det navnet fra..?
Før vi går videre må vi snakke om elefanten i rommet; navnet. Hvorfor heter butikken My Ugly Baby?
Som det aller meste her kommer det fra en kollektiv idémyldring blant alle de ansatte – hva er vi og hva representerer vi? «Man skal egentlig ikke spise masse donuts, men du vet jo hvordan vi nordmenn er: ”Jaja, det er jo torsdag i dag…”» Thorp tar den norske kulturen litt på kornet. «Det finnes jo egentlig ikke noen stygge barn. Man er glad i dem uansett, men vi er på mange måter en guilty pleasure.»
Det er en ganske god observasjon. Selv i mosjonsnasjon nummer én, altså Norge er det, i alt fitnesshysteriet, en sterk tradisjon i å sette av tid til å kose seg litt. Man prøver å gjemme det bort, men som med My Ugly Baby er det vanskelig å ikke bli glad i det.
Når det kommer til kos går bakverk og kaffe hånd i hånd. Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til kaffekonsum og hos My Ugly Baby matcher entusiasmen for donuts med like høy entusiasme for kaffe.
Egen kaffe
For mens Throp tar seg av bakingen er Ayae Maki Fredheim ansvarlig for butikkens eget kaffemerke som de selger både i butikken og som et abonnement på nettsidene deres. De brenner bønnene selv og har kaffesmaking hver uke for å forsikre seg om at brenningsgraden og tilberedningen er perfekt.
Kaffen hos My Ugly Baby har en litt lysere brenningsgrad en det som er normalt som bringer frem de søte smakene i kaffen, ofte fruktige eller blomsterte noter. «
Det er det den nordiske kaffen er kjent for, den er ikke så bitter.» forteller Thorp mens vi drikker opp før vi går. Det blir spennende å følge utviklingen til My Ugly Baby mens de utvikler sin nye profil, men de har i det minste et godt grunnlag av glede og entusiasme å bygge ut ifra. Thorp og resten av teamet har noen virkelig gode idéer, og så lenge selvbeherskelsen vår er så svak som den er, kommer vi til å stikke innom en tur når vi ”tilfeldigvis” er i nabolaget.