AVSLØRT: Subway-kylling inneholdt 53,6 prosent kylling-kjøtt

McDonalds og en rekke andre kjeder man kun finner i USA og Canada, som A&W, Tim Hortons og Wendy’s, gjorde det langt bedre i CBC (Canadian Broadcasting Corporation) sin kyllingtest tilbake i 2017.

Subways kylling er mindre enn 50 prosent kylling

Disse kjedene sitt kyllingkjøtt er faktisk mer eller mindre kjøtt med en prosent fra 88,5 til 89,4 prosent kylling-DNA som avslørt i lab-tester i februar 2017 bestilt av nettopp CBC Canada.

McDonalds sin kyllingburger inneholder faktisk store andeler kyllingkjøtt, i hvert fall i Canada. Bilde: McDonalds

Årsaken til at denne saken nå har blusset opp igjen er kylling DNA-konklusjonen Subway nå delvis må leve med, for i samme test tidlig 2017 ble det avdekket av «kyllingen» kjeden stapper i sine sandwicher kun inneholdt 53,6 prosent kylling, mens kyllingstrimlene de solgte innehold 42,8 prosent kylling – resten var visstnok soy-protein, ifølge CBC. Mer om akkurat dette senere i denne artikkelen.

Subway saksøkte for 2 milliarder kroner

Subway saksøkte så CBC og omtalte artikkelen som usann og testene helt feil.

Nå har, dessverre for Subway, en dommer kastet søksmålet til Subway ut av rettssystemet og pekte på at dette var undersøkende journalistikk som er trygget i det canadiske lovverket, og det faktum at mange spiser Subway og har en rett til å vite hva de stapper i seg.

Alt gikk dog ikke CBC sin vei, da dommer Morgan ga Subway medhold i at det ikke stemmer at over 40 prosent er soy. Subway fremla sågar bevis på at dette tallet er nærmere 1 prosent og CBC skal også ha fått kritikk for at lab-en gjorde en dårlig jobb.

Etter at saken ble kastet ut av rettssystemet, uttalte Subway til Vice blant annet annet at «saken ikke er henlagt i sin helhet» og at «avgjørelsen ikke validerer testene utført av Trent University».

Subway sikter her til søksmålet mot Trent University som de får lov å gå videre.

Kilde:
Vice

Uber Eats kan komme til Norge neste år – vi undersøker døra-apputvalget

Det er stor appetitt for enkle matløsninger til døra. Slik er situasjonen i Norge.

Et økende marked

I en hverdag som virker travlere og travlere, har mange behov for rask og god mat.

En tur i butikken etterfulgt av matlaging, er for mange et stort hinder midt i daglige gjøremål som jobb og trening, henting i skole og barnehage, og kjøring til og fra fritidsaktiviteter.

Uber kommer. Følger Uber Eats etter?

Uber og Lyft får lov å kjøre i Norge igjen!
Sulten kommer snikende, og du forsøker å ignorere den helt til den angriper med full styrke. Du må ha mat - helst med en gang! 

Dette har ført til et økende forbruk av mat og matvarer levert rett til døren. Eksperter har spådd at nettsalg og hjemlevering av mat vil øke med mellom fire og ti milliarder kroner innen 2020. 

Nye tjenester

Stadig dukker det opp nye tjenester som frister med god mat og rask levering. Foodora og Just Eat er eksempler på leveringstjenester som tilbyr take-away rett hjem eller henting i nærheten.

Morgenlevering har spesialisert seg på frokostprodukter, som leveres på døren tidlig om morgenen.

Andre take-away-tjenester er Ebby og Wolt. Sistnevnte kommer opprinnelig fra Finland, og ble lansert i Trondheim våren 2018. Dette skal ha godt så bra at de startet opp i Oslo i høst, og dermed tok opp konkurransen med Foodora som har vært tilnærmet alene om markedet de siste årene. 

Uber Eats brukes til hjemlevering fra alt fra Starburcks til McDonalds og dyrere restauranter i USA ved å bruke det eksisterende transportnettet av sjåfører. Bilde: Uber

– Oslo har vært i en særstilling hvor det i hovedsak er én aktør, spesielt med tanke på at dette er en industri i kraftig vekst, uttalte Wolts leder i Norge Elisabeth Stenersen til E24 i november. 

Uber Eats vurderer Norge

Kanskje får de etablerte bedriftene mer konkurranse i årene som kommer. En av de største tjenestene for matlevering internasjonalt er Uber Eats, som kobler lokale restauranttilbud med tilgjengelige Uber-sjåfører. Selskapet ble startet i USA i for fem år siden, og utelukker ikke et fremtidig marked i Norge. 

– Uber Eats vokser raskt i de nordiske landene, og er alltid interessert i å bli større. Norge er et interessant marked, og vi håper å være på plass snart, forteller Ubers kommunikasjonssjef i Norden, Malena Heed. 

Per i dag vil ikke firmaet si noe sikkert om når en mulig lansering vil finne sted. 

Byene best på utvalg

Mattilbudet på nett kan derimot variere enormt, avhengig av hvor i landet du bor.

Mens urbane Osloboere kan velge og vrake i eksotiske retter og «junk food», blir utvalget mindre jo lenger vekk fra byene man beveger seg.

Mens Just Eat kunne levere mat fra hele 210 restauranter til Slottsplassen i Oslo, hadde undertegnede i Vestfold kun seks aktuelle restauranter i lokalområdet, hvorav halvparten var stengt.

For mange vil det antagelig være lettere å ringe rett til den lokale pizzarestauranten å bestille «det vanlige», enn å bruke en leveringstjeneste som samler det begrensede utvalget i nærheten. 

Dyrest på nett

For de som ikke ønsker ferdigmat, men likevel ønsker å spare tid, kan matvarer levert på døren være et godt alternativ.

Dagligvarekjedene Meny, Spar og Coop Extra, samt nettbutikkene Kolonial og Supermarket tilbyr bestilling av matvarer på nett, og levering på døren.

Kolonial har egne varelagre, men samarbeider også med Rema 1000 for muligheten å kunne selge den tradisjonelle dagligvarekjedens produkter fra egen nettbutikk. Bilde: Kolonial.

Vekk er lange lister og venting i kø, men dersom prisen er viktigere enn tiden du sparer kan det likevel lønne seg å handle selv i butikken.

Da TV 2s program «Matkontrollen» i fjor sammenlignet prisen på 86 matvarer i nettbutikkene og i de fysiske butikkene, var det billigst å handle hos sistnevnte. Programmets stikkprøver avslørte nemlig at man sparte 110 kroner dersom man handlet på Rema 1000. 

Justeat.no serverer klassisk take-away. Bilde: Just Eat

Abonnerer på middag

En mellomting mellom matvarer og take-away, er såkalte middagsabonnementer. Kundene bestiller ukemenyer, og får varene til hvert enkelt måltid hjem på døren. Godt levert og Adams Matkasse er to av firmaene som tilbyr dette.

En undersøkelse gjort av Forbuksforskningsinstituttet SIFO viser at dette er et populært alternativ fordi det leverer sunne og spennende middager, og samtidig er bekvemmelig for forbrukerne. 

– Jeg tror vi kommer til å se stadig nye former for matsalg over nett, og at etterspørselen vil øke, forteller matsosiolog og forbukerforsker ved SIFO/Oslo Met, Annechen Bahr Bugge. 

Hun mener bekvemmelighet vil være avgjørende for forbrukere som handler mat på nett. 

– Nordmenn er veldig hjemmekjære, så det er ikke så rart om man flytter restauranten til egen stue. 

Endrer seg sakte

Matvarer har flere ganger opp gjennom årene blitt forsøkt solgt på nett, men det tok lang tid før kundene var klare til å endre sine innkjøpsvaner.

Allerede på 1990-tallet kom de første nettløsningen for mathandel, men flere butikker ble lagt ned etter kort tids drift. Det skriver Annechen Bahr Bugge i sin bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere». Utover 2000-tallet ble det gjort flere forsøk med dagligvarer på nett, og denne gangen gikk det bedre.

Bugge skriver at selv om salget av mat på nett har vokst kraftig de siste årene, er kategorien fortsatt liten. 

Ennå ikke lønnsomt

Meny tredoblet i fjor sitt nettsalg, men det var likevel ikke nok til å gå med overskudd.

Kolonial er per dags dato den største matbutikken på nett, og nærmer seg ifølge Finansavisen en milliard i omsetning. Likevel endte underskuddet på 256 millioner kroner. 

– Det skyldes at vi har investert i ekstremt kraftig vekst, og forbedring av kapasiteten. Men vi har nå redusert tapene mye, og igjen begynt med markedsføring, fortalte administrerende direktør Karl Munthe-Kaas til Finansavisen i november. 

Superkokk «i krig» med Michelin-guiden over ostesufflé – årsak: cheddar-ost!

Ifølge kokken så har han mistet stjernen sin på bakgrunn av at inspektøren fra Michelin guiden trodde at han hadde brukt cheddar-ost i sin ostesufflé, istedenfor franske ostetyper som beaufort, tomme og reblochon.

Med andre ord: cheddar er så godt at det anses som juksing (vi i redaksjonen er enige).

Uansett; kravene til kokken er 1 euro i erstatning, samt å få se alle dokumenter og notater med informasjon om hvorfor stjernen ble fjernet. Han vil også vite hvordan Michelin lærer opp sine inspektører.

Kaller Veyrat en «patologisk egoist»

Michelin guiden har uttrykt at de mener at Veyrat er en «patologisk egoist», og krever selv 30 000 euro i erstatning, noe som tilsvarer nesten 305 000 norske kroner.

Ganske stor forskjell med andre ord. De to partene var i retten i Nanterre i Vest-Paris. Det blir spennende å se hva utfallet av rettsaken blir.

Krig i Paris om Michelin stjernene. Bilde: Terri Cnudde

Michelin guiden selv mener at superkokken ikke har noen sak.

Har de rett i det vil det i så fall koste kokken dyrt. Det er ikke første gang kokken får et klekkelig beløp i så fall. 

I 2015 fikk han en enorm bot på 100 000 euro, noe som tilsvarer ca. 1 million kroner, for å ha hugget ned hele 7000 kvadratmeter med beskyttet skog i nærheten av restauranten hans.

«Skogens Hus»-degradering fra 3 til 2 stjerner

Veyrat fikk sin tredje stjerne for restauranten hans La Maison des Bois, på norsk «Skogens Hus» i 2018.

Tre Michelin stjerner er det meste man kan motta, så det er kanskje ikke så rart at han ble skuffet da den tredje stjernen ble tatt fra ham igjen ett år senere. I løpet av stjernekokkens karrière har han klart å oppnå hele 9 Michelin stjerner, fordelt på sine tre restauranter. Nå har han derimot 8, da han nylig mistet sin tredje stjerne for La Maison des Bois.

Andre høydepunkter i løpet av karrieren hans inkluderer også en toppscore på 40/40 på Gault Millau guiden for begge sine første restauranter. Han ble den første kokken til å oppnå en slik score. I tillegg har det blitt skrevet hele 11 bøker om stjernekokken, som har laget mat i flere tiår.

Ble deprimert

Ifølge flere store aviser og nyhetskanaler, inkludert The Guardian og CNN, har kokken gått igjennom en depresjonsperiode etter å ha mistet stjernen, og at hans ære har blitt skadet som følge av dette. Han sier også at hans ansatte gråt etter å ha mottatt beskjeden om den tapte stjernen.

I tillegg ba han om å bli fjernet fra Michelin guiden, noe de nektet å gjøre av hensyn til sine lesere. Muligens er dette også en del av grunnen til at stjernen har valgt å saksøke institusjonen.

Luksusmat og superkokker slåss om stjernene. Bilde: Jonny Lindner

Bruker kun selvplantede urter og produkter fra lokale dyr

Ifølge Veyrat selv, så benytter restaurantene hans seg kun av planter og urter som vokser rundt restaurantene, og melk og egg fra lokale dyr.

Kokken har spesialisert seg innen molekylær gastronomi, samt bruken av fjellplanter og urter – det er derfor ikke så rart at han også bruker dette i maten som blir servert på restaurantene hans.

Når det gjelder restauranten og hotellet La Maison de Marc Veyrat, så drives dette for øyeblikket av barna hans, da helsen hans ikke er som den en gang var.

Denne restauranten er så eksklusiv at den mistet alle sine tre Michelin-stjerner

Leker man med ilden risikerer man å bli brent

Veyrat sin rettsak mot Michelin guiden kan potensielt koste ham dyrt, men hvis han klarer å vinne i rettsaken, så kanskje det er en sjanse for at han kan reversere Michelin guiden sin avgjørelse og dermed få tilbake sin tredje stjerne. Klarer han dette, var det nok absolutt verdt å ta saken til retten. 

Derimot kan det virke som at han ikke har så mye å gå på i akkurat denne saken, med tanke på at han bare har antatt at grunnen til at han mistet stjernen, er at inspektøren mente at det var cheddar ost i ostesuffléen hans, istedenfor franske ostetyper.

På nettsiden til Michelin guiden står det ikke annet enn positive ting om restauranten, så det er vanskelig å vite nøyaktig hvorfor den tredje stjernen ble fjernet.

Hva tenker du om saken? Er det Michelin guiden eller Marc Veyrat som har retten på sin side i dette tilfellet? Hør fra deg i kommentarfeltet.

Utrolig funn på 77 meter: luksus-cognac fra 1917 avslørt i skipsvrak

Forrige måned gikk et team med dykkere, vrakeksperter og skattejegere i gang med å prøve å få opp den etterglemte skatten på havets bunn der den har ligget i mer enn 100 år.

Slik startet historien

Historien startet i desember 1916, når SS Kyros skulle starte sin reise fra Frankrike til St. Petersburg, Russia. Det ble kjapt overenstemning over at det var for mye is i det botniske havet mellom Finland og Sverige, og derfor ble leveransen utsatt til Mai 1917.

Kort etter skipet startet sin ferd mot Russland, ble det stoppet av en tysk ubåt, kjent som UC58. Mannskapet beordret alle av skipet Kyros, og etter tyskerne gjorde ett søk på fartøyet – fant de ut at det var best å senke skipet og innholdet.

Fortsatt er det mange skatter gjemt på havets bunn. Bilde: Alexander Lesnitsky

Skipet Kyros og dens dyrebare last som inkluderte 600 flasker med De Haartman & Co Cognac og 300 flasker med Benedictine likør, endte opp på havets bunn hele 77 meter under havoverflaten før skatten ble oppdaget i 1999.

Den rare historien slutter ikke der, for skipet forsvant igjen og forsvant igjen i 14 år, før det ble gjenoppdaget i 2014.

Omfattende redningsarbeid for å redde den dyrebare lasten

“Kyros is sannsynligvis en av, om ikke det vanskeligste vraket å redde”, sier Peter Lindberg I Ocean X undervanns skipsredningsteam til Wine Spectator.

“Det har vært en veldig komplisert og farlig operasjon grunnet dårlig sikt og dybden på nesten 80 meter».

I tillegg hadde Kyros fått vesentlige skader på havets bunn fra fiske-nett og diverse annet fiskeutstyr, som gjorde redningsoperasjonen desto mer risikofylt.

Redningsoperasjonen igangsettes

Sist måned klaffet alt, og takket være ekspesjonelt samarbeid mellom Ocean X og deres Islandske motpart, Ixplorer, klarte de å redde ut 50 esker med De Haartman & Co Cognac og Benedictine likør fra det sunkne fartøyet.

For øvrig: De Haartman & Co eksisterer ikke lenger, og Benedictine er kjøpt opp av den velkjente merkevaren Bacardi.

Verdiene på skattene er ikke kjent ennå. Bilde: Dean Moriarty

Hvor mye kan de være verdt?

Siden cognacen er en meget ukjent merkevare, er det ganske vanskelig å sette en pris på flaskene.

“Vi ønsker absolutt ikke å åpne en flaske hvis verdien er titusenvis av dollar. Vi prøver å finne ut av dette, men det er ikke lett”, forklarer Lindberg.

Teamet har vært i kontakt med Bacardi direkte for å finne ut hvor mye flaskene med likør fra 1916 kan være verdt. Flaskene blir nok solgt etterhvert, men ikke enda. Alle flaskene ble nemlig transportert til Sverige i slutten av oktober.

Det blir uansett spennende å se hva prislappen blir når disse luksusvarene blir lagt ut for salg.

Tør du takle denne eksklusive oppskriften fra stjernekokken?

I dag presenterer vi Marcus Samuelsson sin «Marcus’s stekte scallops, uni beurre blanc, fried shiitake & pears», eller «Marcus sin stekte kamskjell med uni beurre blanc og stekt shiitake med pærer«.

Har du prøvd Marcus sin venn Lene sin torskerett?

Lag torsk på en unik måte du garantert ikke har tenkt på før

Se hvordan Marcus gjør deler av retten:

Slik kokkelerer du deg frem til Marcus Samuelssons «Fried scallops, uni beurre blanc, fried shiitake & pears»

  1. Stek sjalottløk, hvitløk og tilsett hvitvinseddik, hvitvin og dillstenglene. Kok opp og reduser 50 prosent. Sil, og tilsett så soyasaus og kråkebolle. Ta vekk fra varmen og tilsett det kalde smøret samtidig som du visper! Bruk en blender eller håndmikser til å blande sausen jevn. Sil igjen og smak til med kosher-salt for smak, sett til side for servering. Tilsett finkuttet gressløk når du serverer.
  2. Stek kamskjell i smør på den ene siden og smak til med salt og sitronsaft. Snu dem på den andre siden og fjern fra varmen.
Stek kamskjellene som Marcus. Bilde: Ole Magnus Kinapel/Northern Food
  1. Stek shiitake til gyldent i smøret – tilsett pære-terningene til slutt. Smak til med salt, pepper og sitronsaft.
  2. Server med eple og shiitake i et renset kamskjell. Kamskjell på toppen av eplene og shiitake.
Disse er ikke bare-bare. Bilde: Ole Magnus Kinapel/ITavisen
  1. Bruk en håndmikser til å lage et skum av beurre blanc. Legg beurre blanc på toppen av kamskjell og pynt med daikon karse.
På med herlig beurre blanc. Ole Magnus Kinapel/Northern Food

Ikke tro du drikker unike IPA-er – disse brygger med blå mais!

Det er alltid en leser som vet mer enn oss om et tema, det er garantert, men du må innrømme denne er ganske så spesiell.

Dos Luces brygger øl fra før 1400-tallet

For bryggeriet går ikke tilbake et par hundre år (dette er bryggemetoder før Columbus oppdaget Amerika i 1492), ikke en gang til den vestlige sivilisasjon ser de for inspirasjon til sitt helt spesielle øl brygget med blå mais som urfolkene inkaene og aztekerne i det som nå er Columbia.

Dos Luces i Denver, Colorado. Bilde: Dos Luces

Det at de satser alt på mais får mange til å heve nesa og nærmest automatisk bli snobbete, da mais ofte assosieres med mais-sirup (som brukes i billig lager-øl som Coors Light).

Dos Luces sin Panela IPA, deres «mest ambisøse ukes-øl noen sinne»:

Jobbet tidligere hos produsenten av Coors Light

Det vil ikke Sam Alcaine (verdt å merke seg: han jobbet tidligere for MillerCoors), medgrunder av Dos Luces, høre, hører du?

"Det er dype tradisjoner og rike smaker fra så mange forskjellige maissorter, og det betyr så mye mer enn en billig vits. Du kan bygge virkelig rike drikkevarer med mais.”

Bruker mais i stedet for bygg i sin spesial-øl

Bygg er hovedpulsåren i en øl for de aller fleste bryggere. Ifølge Food and Wine skyldes dette tradisjoner såvel som at mange ser ned på mais.

Fordi de bruker mais i stedet for bygg, må Dos Luces rett og slett bruke spesial-utstyr. Prosessen ender så opp med å bli en hybrid av brygging og destillering med utstyr fra begge verdener.

Kort fortalt moser Alcaine og hans brygge-partner, Judd Belstock, maisen som bryter ned produktet til sukker for igjen å lage vørter. Fo å utføre gjæringen bruker de to en gjærprofil som etteraper hva som hadde skjedd naturlig og tilfeldig i fjellene i Peru.

Herlig eksotisk!

Kilde:
Food and Wine

Denne restauranten er så eksklusiv at den mistet alle sine tre Michelin-stjerner

Jiro Ono (94) er mannen mange kjenner fra 2011-dokumentaren, Jiro drømmer om Sushi.

Restauranten hans, Sukiyabashi Jiro, har nå mistet samtlige av sine tre Michelin-stjerner, men det er neppe fordi sushi-en er av ymse kvalitet.

Selv ikke Michelin-guiden har ikke klart å få invitasjon

Vi regner med det er for å bygge opp mystikken, for det er sparsomt med bilder av selve restauranten, og det ene som finnes er lite. Bilde. sushi-jiro.jp

Vi kan jo starte med å liste hva som må til for å få tre stjerner, ifølge guiden selv:

"En restaurant verdt en spesiell reise, med eksepsjonell mat der kundene spiser ekstremt godt, ofte ypperlig. Spesielle retter utføres nøyaktig ved bruk av ingredienser vi kan gi superlativer."

Problemet er at spisestedet ikke lenger aksepterer reservasjoner fra almenheten lenger, man må altså være en VIP.

Bilder av sushi-en!

Vi snakker tidligere presidenter som Barack Obama og det faktum at Sukiyabashi Jiro kun har plass til ti personer av gangen som gjør dette til en av, om ikke den mest eksklusive restauranten i verden.

Visdomsord:

View this post on Instagram

OllO Wall Quotes | Page 4 | Scythe Log -701 ⁠ •⁠ ⁠ "Once you decide on your occupation you must immense yourself in your work. You have to fall in love with your work. Never complain about your job. You must dedicate your life to mastering your skill. That is the secret of success, and the key to being regarded honorably." -Jiro Ono | From Documentary "Jiro Dreams of Sushi" | #JiroOno #FallInLoveWithYourWork #OllOWallQuotes #Creation #OllO⁠ •⁠ •⁠ •⁠ •⁠ •⁠ •⁠ •⁠ •⁠ #JiroDreamsOfSushi #SukiyabashiJiro @Sushi #Craftsman #SushiMaster #JiroGastronomy #YoshikazuOno #TakashiOno #MichelinStar #Shushi #Japanese #QuotesGram #QuotesAndSayings #QuotesForLife #QuotesForYou #QuotesToInspire #ReadersOfInstagram #BookishGirl #WhatToRead #ReaderForLife #WhatToRead #BooksOfInstagram #Booking #Bookaholic #BooksCommunity #Denver

A post shared by OllO Quotes (@olloquotes) on

Tar sushi seriøst

Men nettside har de faktisk, og der kan de fortelle deg litt om hvordan du bør oppføre deg om det faktisk skulle skje deg at du får innpass på en eller annen måte (tips oss):

«Vår påpasselig med reservasjonstiden, og prøv å ikke komme for sent. Fordi vi koker ris og tilbereder eddikris basert på reservasjonstiden, så vil du om du er sent ute, ikke kunne nyte Sukiyabashi Jiros sushi til det fulle. Restauranten har kun ti benkeplasser. Siden vi anskaffer sjømat daglig fra Tsukiji som kompletterer smaken av sushiris, har vi ikke snacks å servere med sake. Jiros anbefalte drikke er grønn te.»

Kjendiser skryter av at de har vært der:

Du har sikkert allerede forstått at dette ikke er et Instagram-vennlig spisested:

«Avstå fra å ta bilder av sushi-en. Den eneste sikre måten å nyte Jiros sushi på er å konsentrere seg om spiseopplevelsen. Når du drar, tar vi gjerne et minnebilde for deg ved døren, om så ønskelig.»

En av få bilder fra under matlagingen:

Hvem får spise hos Sukiyabashi Jiro?

For å få innpass i sushi-nirvana må man oppfylle en av tre kriterier:

  • Være en ekte stamgjest
  • Ha en helt spesiell venn
  • Eller å ha flaks ved å booke via conciergen på et luksushotell i området, altså Tokyo.

Når man først har klart å få innpass, noe ingen av oss realistisk vil klare i vår livstid, koster et omakase-måltid (altså der kokken bestemmer alt), rundt 3400 kroner.

Du kan også prøve lykken hos sønnen til sushi-legenden. Yoshikazu driver nemlig en annen restaurant, og den har beholdt sine to stjerner fordi den fremdeles er oppe som en vanlig restaraunt.

Kilde:
The Guardian

Lag torsk på en unik måte du garantert ikke har tenkt på før

Du har møtt Lene som kokk sammen med Marcus Samuelsson allerede om du har sett dette (der hun også avslører sin forkjærlighet for fiskepulveret som tilfeldigvis også er å finne i denne oppskriften hun nå skal avsløre for oss):

Først, la Lene forklare litt kjapt Lene’s nordiske Ceviche på torsk er:

 – Ceviche kommer opprinnelig fra Peru. Marinaden ​Leche de tigre​ betyr tigermelk (sitrus og spicy basert væske) og er den som gjør ceviche til nettopp ceviche.

Oppskriften for «Lene’s nordiske Ceviche på torsk»

1. Start med å lage Leche de tigre:

  • Kjør alt glatt i en mikser
  • Smak til med dashipulver (kraftighet kan variere), lime juice og salt
  • Sil og sett kaldt

2. Kutt torsk i kuber
3. Kutt eple og agurk i små terninger
4. Finkutt vårløk og ingefær
5. Bland sammen, fisk, grønnsaker, salt og litt av Leche de tigre.

Legg i tallerken og hell Leche de tigre rundt – Spis og nyt!

Les Norges største og beste juleøl test

Juleøl test utført av et panel på fire som alle har sine styrker og innfallsvinkler:

En ølfantast med flere tusen innsjekkinger på Untappd, en hobbybrygger med god teknisk kompetanse, en kokk som forsøker å pare enhver drikke med mat, og siden en stor del av drikkeopplevelsen er innpakningen har vi også med en grafisk designer.

Vi kroner vinneren av butikk-øl og en vinner fra pol-utvalget i vår store juleøl test.

Først ut: juleøl fra dagligvarebutikken

Juleøl test: Tuborg Juleøl 4,7%

Presentasjon: «Dette var en ganske barnslig etikett som kanskje appellerer til Disneyfans, men ikke får meg til å tenke på øl», mener designeren.

Farge: Rav-aktig høstløv.

Lukt: Karamell og vått fjøs.

Smak: Ølet lukter mye mer enn det smaker, men mest utpreget er dessverre det typiske hintet av kjemisk industri som så ofte er å finne i masseprodusert øl. 

Hvis man anstrenger seg kan man så vidt ense en svak tone av svidd karamell, men dette er likevel såpass forsiktig at den knapt kan kalles juleøl.

«Her var det lite motstand. Man kan fint helle innpå en sixpack» mener bryggeren. «Ja, den er så anonym at smaken vil drukne i det meste av mat» bemerker kokken. «Det smaker så lite at du ikke vil klare å bli lei, så den er kanskje grei for de som begynner å feire jul i august», fastholder ølfantasten.

Terningkast: 2

tuborg juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Ringnes Juleøl 4,7%

Presentasjon: En kald og hard fabrikk gir assosiasjoner om tung industri, og ikke mye kos. «Jøss, dette var triste greier» sier designeren.

Farge: Litt mørkere enn Tuborg.

Lukt: Ingenting. Absolutt ingenting.

Smak: Dette smaker nesten vann. Hvis man anstrenger seg så merker man kanskje en veldig svak brent ettersmak, men hele opplevelsen er fortsatt såpass mild at det kunne forveksles med en utvannet pilsner. Bryggeren anstrenger seg for å finne noe positivt å si: «Den er i alle fall helt grei å pante.»

Terningkast: 1

ringnes julejøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Hansa Juleøl 4,7%

Presentasjon: «Her er det i alle fall noen som har litt bedre øye for design» hevder designeren. Motivet er elegant uten å bli tacky, selv om det ikke akkurat er noe særlig julete, men våpenskjoldet appellerer sikkert til lokalpatrioter.

Farge: Dyp rød som matcher etiketten. Minner om en god cognac.

Lukt: Lett krydret, med hint av karamell og en trist kjemisk aroma ala Domestos Fresh.

Smak: Selv om dette var veldig mildt så har ølet fortsatt den industrielle bitonen av vaskemiddel og parfyme. «Denne smaker nok best i Bergen» sier ølfantasten. «Men passer godt til manchego» legger kokken til.

Terningkast: 3

hansa juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Mack God Jul & Godt Nytt År 4,5%

Presentasjon: Designeren sukker. «Her skjer det veldig mye på en gang». En fargerik eksplosjon av motiver angriper øynene, så man ikke helt vet hvor man skal titte. Men flaska påstås å stamme fra «Verdens nordligste bryggeri» så mer Northern får du det i så fall ikke…

Farge: «Nå er vi inne i den gode mørketiden ja,» sier bryggeren om den klart mørkeste hittil.

Lukt: En deilig duft av god jul.

Smak: Men uff da. For en skuffelse. Det luktet mye bedre enn det smaker. 

Den oppleves som litt flat, med en vond bismak av verktøykasse.

«Den ble mye bedre med litt sjokolade» mener kokken. «Men likevel så kjedelig at det holder med én» understreker ølfantasten.

Terningkast: 3

mack juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Borg Juleøl 4,7%

Presentasjon: «Å sette nisselue på Olav den Hellige er ganske fiffig», sier designeren entusiastisk og beundrer etiketten halvdekket av snø og fin stemning.

Farge: Både øl og skummet har en deilig brunrød farge.

Lukt: Lettbrent spekemat.

Smak: En eksplosiv begynnelse av karamell med hint av sitrus forsvinner dessverre alt for fort, og gir etter for den samme kjipe maskinsmaken som minner mer om Biotex og gamle sigaretter. Kokken ler. «Dette er nok mest for industriarbeidere som drar på Irish pub selv når de er på ferie i Praha.»

Terningkast: 3

borg juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: CB Juleøl 4,7%

Presentasjon: Designeren lyser opp. «Å, så koselig.» En snødekket landsby med fyrtårn fremstår både pen og designmessig stilren.

Farge: Gyllenrød. Fin og mørk, med små bobler.

Lukt: Lett karamell og skittent regn.

Smak: «Ajajaj! Det smaker akkurat som når man tryner på fotballbanen og setter tenna i vått gress» bryter bryggeren ut. Etter det positive førsteinntrykket man fikk av etiketten, fremstår smaken nesten som et svik. «Jævla trist jul som minner om slaps og depresjoner» sier ølfantasten. Kokken dytter vekk glasset og spør: «Må jeg virkelig drikke opp dette?»

Terningkast: 1

cb juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Aass Juleøl 4,7%

Presentasjon: En enkelt og veldig trygg innpakning hvor snøkrystaller hinter om vinter, men ellers lite jul. «Dette var kjedelige greier», mener designeren.

Farge: Fin gyllen rust.

Lukt: Mild, veldig svakt ymt av verksted og smør.

Smak: «For en smørbukk!» utbryter bryggeren. Smaken er i førsteomgang søtlig og rund, men så kommer det industrielle hintet av Zalo i etterkant. «Men dette passer jo til både risgrøt, spekemat og lutefisk» sier kokken. Hun påpeker at smørsmaken er fin til mat som er litt spiss, og at ølet derfor kan fungere til å rense ganen.

Terningkast: 3

aass juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Haandbryggeriet Fatlagret Jul 4,5%

Presentasjon: «Norske ølbøkser på 0,44 liter?» bryter bryggeren ut, og forklarer at denne boksstørrelsen stammer fra Storbritannia. Man kan undre hvorfor et norsk bryggeri går for dette, men det får den i alle fall til å skille seg ut. Designet er ellers pent og rent, selv om det ikke er noe jul å finne andre steder enn i navnet.

Farge: Dette er en stout og fargen er dertil bekmørk.

Lukt: Julekrydder, sjokolade og konfekt. Rene øl-gløggen.

Smak: Kakao, kokesjokolade og nellik. «Denne er jo nydelig i små mengder» sier designeren. Kokken konstaterer at den fungerer flott med rødvinspølse, og ølfantasten legger til at den er såpass kraftig at du egentlig kan droppe kaffen og heller drikke denne isteden.

Terningkast: 5 – Best i dagligvareutvalget

haandbryggeriet fatlagret juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl fra polet med høyere alkoholprosent

Juleøl test: Mack Juleøl 2018 6,5%

Presentasjon: Mack holder seg til en kitchy presentasjon som designeren mener minner om 90-tallet.

Farge: Innbydende og mørkerød. Da ølet helles i glasset kommer det en liten vulkan av bobler i midten.

Lukt: Vanilje, kanel og sirup slår imot oss. Her lukter det julaften!

Smak: Smaksopplevelsen er derimot langt mildere. Et beskjedent stikk av krydder forsvinner fort og etterlater seg en ettersmak som får bryggeren til å tenke på båtliv og salt sjøsprøyt. 

«Det er en fin rundhet her som passer perfekt med pepperkake og Stilton» sier kokken.

Terningkast: 4

mack juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Grünerløkka Brygghus Løkka Jul 6,5%

Presentasjon: «Løkkafolk er alt for hippe til å feire høytider» påstår designeren. Og jommen har de knapt et eneste hint om jul på etiketten.

Farge: Glasset fylles av beksvart veske, men skummet er derimot overraskende lyst.

Lukt: «Sånn jeg forventer at juleøl skal lukte» sier ølfantasten.

Smak: Løvetann og jern. Kokken savner fruktige aromaer til å balansere bitterheten, mens bryggeren hevder smaken er som en IPA de har glemt å ha oppi tørrhumle.

Terningkast: 3

Grünerløkka brygghus løkka juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: OMA Juleøl 7%

Presentasjon: Designet hviler seg på OMA som merkevare, men ellers er det lite som antyder at det har noe med julen å gjøre, annet enn en søt flaske som kanskje kan minne om et juletre hvis man legger godviljen til.

Farge: Mørk med masse skum i store bobler.

Lukt: Bitter, men frisk og humlete IPA-lukt.

Smak: Smaken er dertil søt og bitter. «Dette er fint balansert håndverksøl som spiller på mange noter. Men ikke så veldig julete» mener bryggeren. 

Kokken er enig: «Ja, dette er et veldig godt øl som sikkert fungerer bra i førjulstida, for eksempel i pinnekjøttlag, men kanskje ikke på selveste juleaften.»

Terningkast: 5

oma juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Ølkymisten Nonstandard Christmastime 10%

Presentasjon: Her er vi på en annen planet, bokstavelig talt. Etiketten ymter om en utenomjordisk smak, og designeren antar at dette må være juleølet til pot-røykere.

Farge: Svart med lite skum.

Lukt: Kirsebær.

Smak: Testens store overraskelse! Du trenger ikke mer dessert, for dette er flytende sjokoladepudding. «En kald irish coffee, på sitt aller beste» oppgir ølfantasten. Selv om det ikke er en typisk juleøl, så er det en klar vinner innenfor desserter. «Skulle ønske den kom i små terninger som man kunne knaske på hele romjula» sier kokken.

Terningkast: 6

ølkymisten nonstandard christmastime juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Jacobsen Golden Naked Christmas Ale 7,5%

Presentasjon: En unik og kul flaske, med stilig utstansing og fin kork. Designeren konstaterer at dette er bra designhåndverk som gir følelsen av et eksklusivt øl.

Farge: Ganske lys, mot oransje. Forholdsvis lite skum.

Lukt: Frisk lukt av brus og blomster.

Smak: «Det lukter sommer, men smaker vinter» sier ølfantasten. I utgangspunktet er ølet ganske mildt, men et hint av brunost og bitterhet ankommer i etterkant, mens små bobler perler på tunga. 

«Ikke den kraftigste smaken, men umåtelig god» hevder bryggeren. Kokken er enig.

«Denne kan sikkert pares med mye mat, men egentlig er den så god at jeg helst bare nyter den for seg selv.»

Terningkast: 6 (Testvinner)

Jacobsen Golden Naked Christmas Ale
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: E.C. Dahls Sankt Olav 9,1%

Presentasjon: «Produsenten er nok mer interessert i å skryte av logoen sin enn i å be opp til dans rundt julegrana» påstår designeren.

Farge: Rødlig mørkebrun.

Lukt: Svidd karamell. «Som fersken og brente bildekk» mener ølfantasten.

Smak: Søt, søt, søt! Panelet setter absolutt pris på en god dessertøl, men her ble det for mye av det gode. Kokken tenker det kan fungere som en osteøl, særlig til kraftig blåskimmel.

Terningkast: 4

E.C. Dahls Sankt Olav juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Haandbryggeriet Even S’more x-mas 11%

Presentasjon: Marsmallows er kanskje en julegreie i USA, men her til lands virker det noe malplassert. Designeren rister på hodet. «Dette minner om sankthans og Barne-TV.»

Farge: Beikmørk sirup med lite skum.

Lukt: Sjokoladebanan.

Smak: «Uff, dette ble som å drikke sukkerspinn» sier ølfantasten. «Ja, her har vi gått forbi hele ølavdelingen og forsvunnet lang inn i smågodtdisken» mener bryggeren.

En bismak av julekrydder redder opplevelsen noe, men helheten er fortsatt så overveldende søt at man kan lure hvem målgruppen er.

Kokken anslår det er favoritt-ølet til bronies.

Terningkast: 2

Haandbryggeriet Even S'more x-mas juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Sagene Tannjul 2018 8%

Presentasjon: «Denne må få pluss for ordspillet» synes ølfantasten. Designet er også kreativt og morsomt. Julete, men fiffig og enkelt. «Et bra eksempel på at juledesign ikke trenger være så tradisjonelt og kjedelig» påpeker designeren. (Testens beste etikett)

Farge: Mørk stout. Masse skum.

Lukt: Kraftig banan, sjokolade og rom.

Smak: Selv om det er mye som skjer i smaksbildet, presiserer bryggeren at det er en rund og fin helhet som er perfekt balansert. Kokken beskriver det som en fruktig all-rounder som passer til både hovedrett og dessert. «Skulle aldri tro at dette var 8%» sier designeren og tar en sip til.

Terningkast: 6

Sagene Tannjul 2018 juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Små Vesen Jolereia Joleøl frå Valdres 7,5%

Presentasjon: Ikke så veldig mye jul å finne på denne etiketten, men noe vinterstemning er det.

Farge: Bekmørk stout. Akkurat som Mack sin Juleøl, så skummer også denne i midten av glasset.

Lukt: Fruktig, søt appelsin. «Den litt stramme sitrus-eimen
minner om urinalsåpe» konstaterer bryggeren.

Smak: Dette er øl du nesten kan tygge. Smaken oppleves som en tørr og rusten kjetting, og utvikler seg til en ganske bitter ettersmak. «Ølet for de som ikke liker hvit jul» mener ølfantasten.

Det står at den anbefales til dessert, men dette er ikke kokken enig i. «Jeg kunne derimot sikkert ha drukket den i slalombakken, når jeg har behov for en oppvekker.»

Terningkast: 3

Små Vesen Jolereia Joleøl frå Valdres juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Trysil Bryggeri Skognissens Juleøl 6,3%

Presentasjon: «Husker dere appen «Prism» som kunne få fotografier til å se ut som malerier? Ser ut som det er det de har brukt på etiketten» påstår ølfantasten. Designeren er enig. «Det virker rett og slett amatørmessig.»

Farge: Mørk stout med mørkt skum.

Lukt: Mild tone av brent granbar og sitrus.

Smak: «Den ser ganske tøff og hard ut på utsiden, men den er ikke så sinna når du blir kjent med den» sier kokken. Smaken er i den lyse enden av stoutene med en mild sjokoladetwist. «Ikke kjempegod som juleøl, men spennende for de som vil ha en litt annerledes stout» hevder bryggeren.

Terningkast: 4

Og så over til bokkøl.

Trysil Bryggeri Skognissens Juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Graff Julebokk Fatlagret 8,8%

Presentasjon: «Disse har absolutt et øye for design.» insisterer designeren. Fontvalg, farge, glansen i gullet og snøen på bokstavene: Alt er godt gjennomtenkt og pent stilisert.

Farge: Mørk rødbrun mot svart.

Lukt: Lett karamell.

Smak: «Her har vi det erketypiske bokkølet» sier ølfantasten. «Ja, den er ikke i toppskiktet, men også langt ifra bunnen. På mange måter nullpunktet som andre bokkøl måles opp mot» fastslår bryggeren. Kokken tror den vil passe til det aller meste.

Terningkast: 4

Graff Julebokk Fatlagret juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Jikiun Triple Decoction Christmas Dobbelbock 8%

Presentasjon: «Minimalistisk og morsomt med snøkrystaller utenpå resten av designet, men ellers ikke så mye som minner om jul» sier designeren.

Farge: Finkornet og lyst skum, til stor kontrast mot det mørke ølet.

Lukt: Karamell og litt sitron.

Smak: Kokken kaster umiddelbart hodet bakover. «Så jævla bitter!».

Bryggeren forklarer at Kjetil Jikiun har en bakgrunn fra Nøgne Ø, og at han har fortsatt i deres stil med å utforske det overdrevne beske innen brygging. Ølfantasten påpeker at denne nok er mest egnet for hardcore IPA-elskere.

Terningkast: 3

Jikiun Triple Decoction Christmas Dobbelbock juleøl
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Mack Julebokk 9%

Presentasjon: Etiketten lover «100% julestemning», men designet hjelper ikke så mye til, da det ellers ikke er et eneste tegn til hverken jul eller stemning.

Farge: Mørk. Ikke så mye skum.

Lukt: Veldig søt karamell, med hint av sitrus.

Smak: Et sterkt slag i ganen av sukker og svidde blomster. «Dette blir rett og slett for mye» sier ølfantasten. Kokken har derimot en annen ide: «Istedenfor å drikke den, ville jeg kokt den ned og laget bokk-gelé. Det kunne vært kjempegodt i alle slags sauser.»

Terningkast: 4

Mack Julebokk
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: De Tvende Winterwald Julebock 7,5%

Presentasjon: Grønne og hvite farger tegner et koselig vinterlandskap som setter stemningen.

Farge: Beksvart, med fint skum.

Lukt: Brent sjokoladerosin.

Smak: Betydelig lettere i smaken enn lukten. «Her var det mye gode ting sammen» sier ølfantasten. En god friskhet balanseres med tørket frukt som sitter igjen i ganen. Kokken synes det funker til både søt og salt mat.

Terningkast: 5

De Tvende Winterwald Julebock
Bilde: Torgeir Blok

Juleøl test: Weizenbock Julebrygg 8,7%

Presentasjon: «Det er som om de føler trang til å minne deg om at dette faktisk er en bokkøl» mener designeren og peker på den store bukken som pryder halve flaska.

Farge: Matt, tykk, grumsete brun, men likevel betydelig lysere enn de andre i denne kategorien.

Lukt: Søt industri og veiskulder.

Smak: «Minner om en brent pils med ekstra malt» sier bryggeren. Dette er en hvetebukk som blander flere arter, og ølfantasten beskriver det som en slags bastardøl med familie i flere verdensdeler, men uten en egen bopel. 

Kokken derimot påpeker at den også er overraskende lett og forfriskende for å ha såpass høy alkoholprosent.

Terningkast: 5

Weizenbock Julebrygg
Bilde: Torgeir Blok

SE FILM: Vi spiste og lagde mat med stjernekokk Marcus Samuelsson

48 år gamle Marcus Samuelsson fra Sverige er en stjerne i mat-verdenen som sjefkokk hos restauranten Red Rooster i New York (amerikansk hygge-mat) og med restaurant i Oslo med sjømat som spesialitet.

Se og lær mat med Marcus Samuelsson hos Northern Food

Vi besøkte Samuelsson og hans partner-kokk, Lene, på Kitchen & Table Fishery som ligger i Clarion Hotel i Oslo, Dronning Eufemias gate 15.

Da vi fikk invitasjon til å spise og lage mat med svensken i Oslo tok vi selvsagt imot tilbudet med begeistring.

Video-produksjon og deltagende kokk: Ole Magnus Kinapel for Northern Food.

I ser du Marcus og Lene avsløre sine tanker og fremgangsmåter med mat, kjærlighet til høytidene vi er inne i og råvarer. Dette er også lærerikt for alle dere kokker der ute, og uten tvil motiverende.

Det kommer mer: vi har oppskrifter underveis fra eventet som vi publiserer senere denne uken.

Kitchen & Table Fishery
Samuelsson i samtale med gjestene. Bilde: Ole Magnus Kinapel/Northern Food

TV-stjerne

Du har kanskje sett Samuelsson på TV?

Kokken har nemlig sin egen TV-serie på amerikanske PBS i samarbeid med Eater der han spiser seg gjennom masse forskjellig mat på kryss og tvers i USA.

Kitchen & Table Fishery
KITCHEN & TABLE FISHERY.

Restauranten beskrives på offisielt vis slik:

«Kokk Marcus Samuelsson har laget en meny med lette, skandinaviske retter, som kombinerer sjømat, skalldyr og østers av høyeste kvalitet med lokale råvarer.»

Kitchen & Table Fishery
KITCHEN & TABLE FISHERY.

Ser du for deg dette på banen? Lagde Thanksgiving-fest på toget

Det er Thanksgiving-uke i USA, noe som for de aller fleste amerikanere betyr et par feriedager med familie og venner – og ikke minst: god mat.

Thanksgiving er viktig, også i fart

Alle som har besøkt USA denne tiden på året vet hvor seriøst denne fest-tiden tas av våre amerikanske brødre og søstre. Thanksgiving, eller høsttakkefesten, er like viktig for mange som både nyttår og julaften og ofte viktigere.

Mange reiser til fjellet som oss nordmenn

Mange reiser til familie i andre stater, stikker en tur på fjellet (slik vi nordmenn gjør i påsken) eller rett og slett slapper av hjemme.

Men reise må man ofte uansett, og da er det jo greit å vite at man kan bli servert et komplett thanksgiving-måltid.. på toget!

Thanksgiving, eller høsttakkefest, er svært viktig i USA. Her er et typisk middagsbord for denne november-dagen. Bilde: Element5 Digital

Hipster-mekka-toget

Det var nettopp det som skjedde på «L» toget i New York som går fra «Eighth Avenue» i Chelsea, Manhattan og «Rockaway Parkway» i Canarsie, Brooklyn.

Stuntet gikk selvsagt viralt, og ble senere plukket opp av gammeldags-media:

Thanksgiving på toget ble en suksess – kanskje blir dette en ny tradisjon?

En av personene som var med på moroa, rent tilfeldig, forteller om opplevelsen på Reddit:

«Dette var definitivt litt av et stunt, men disse folkene hadde virkelig respekt for alle ombord likevel. Det var uansett en søndag og klokka var 19 på kvelden. Toget var ikke overfylt og poenget var å vise at ingen behøver å være sultne på høsttakkefesten. De lagde liv, ja visst, men var ikke bøllete, ei heller plagde noen og alle fikk en asjett. Jeg smakte og konkluderer med å belønne kalkunen en solid 7 av 10 og tilbehøret 8,5 av 10. Jeg er glad jeg fikk oppleve dette – for en flott historie!»

Samme person meldte at tog-personellet var med på moroa og ikke stoppet noen. Det er godt å vite, men samtidig er det en greie nå at New York slår hardere ned på personer som selger mat i tog-systemet i New York uten korrekt lisens.

Og merk: reiser du til New York er det lov å spise på banen, men ikke drikke.

Kilde:
Reddit

Melk er (dessverre) pasteurisert – derfor er det et problem for ost

På 1850-tallet var det en enorm melkekrise i Amerika, hvor melkekuer ble fõret med kjemiske tilsetninger i maten de spiste.

Barn døde av melk

I tillegg til dette levde kuene i svært dårlige omgivelser, noe som førte til at melken de produserte hadde helt feil farge og var full av sykdom. 

Denne praksisen førte til at 8 000 barn døde. Dette førte igjen til at pasteurisering ble normen.

Selv om mange klagde på at opphetingen av melken for å drepe bakterier også drepte smaken på melkeproduktet, så aksepterte de fleste denne prosessen ettersom produktet igjen var trygt å konsumere, men nå er rå melkeprodukter på vei tilbake, men myndighetene? De advarer fremdeles.

Osteindustrien svært lukrativ – skepsis blant befolkningen

Osteindustrien i Amerika er en lukrativ bransje, for første gang har en Amerikansk ost blitt kalt «Den beste osten i verden» på «The World Cheese Awards».

Fakta: det er mye skepsis blant befolkningen til osteprodukter basert på rå melk, folk flest vil kun ha produkter som er basert på pasteurisert melk.

Helt ren melk som den skal være – rett fra Kua. Bilde: Congerdesign

Et krav

U.S. Food and Drug Administration, også kalt «FDA» har lagt ned veto om at osteprodukter produsert i Amerika må bli lagd med pasteurisert melk. Dette er svært skadelig for den tradisjonelle måten å lage ost på, som jo også er matkultur, og der man ofte lager produktene basert på rå melk. 

Problemet med dette er at det igjen blir vanskelig for tradisjonelle ostemakere å lansere nye produkter. Skepsisen er rett og slett for stor.

Er osteprodukter basert på rå melk trygt?

Det er mange som har fått opp øynene for osteprodukter basert på rå melk. Disse sortene byr på høy kvalitet, er lokalt produsert og er lagd av ekte oste håndverkere.

I tillegg er man med på å støtte opp bærekraftighet av miljøet, med på å handle lokalt og støtte lokale bønder. Spørsmålet blir da: er osteprodukter basert på rå melk trygt?

Vitenskapen viser at disse ostesortene basert på rå melk er helt trygge, så lenge de blir produsert på en nøye og gjennomtenkt måte.

Ostehåndverkere bruker bakteriekulturer for å senke pH-en i osten, slik at livsfarlige patogener ikke kan vokse. Det blir også brukt en rekke varmebehandlinger, så osteprodukter basert på rå melk er like trygt som oster basert på pasteurisert melk.

Det er rett og slett skepsisen i markedet som stopper disse ostene fra å være så populære som de bør være i Amerika, i Europa derimot har flere slike sorter blitt utrolig populære.

Hva må til for at skepsisen skal gå bort?

Snuten til Kua er enig med deg – Melk er snadder. Bilde: S. Hermann & F. Richter

Utrolig gode, men folk må få teste

Kort sagt så er det rett og slett utdannelse av befolkingen som er vinklingen man må ta for å fjerne skepsisen til disse utmerkede ostene. Vitenskapen støtter opp at disse typene oster er helt trygge for konsumering, sinnsykt gode er de også.

Markedet er definitivt klare for disse ostetypene hvis skepsisen blant befolkningen blir borte, det er absolutt rett tid for ekte håndverker ostesorter i butikkhyllene verden over. Høy kvalitet, ikke masseprodusert og utmerket smak. Kan det bli bedre?

TEST: vi tror du aldri kommer til å bake boller på samme måte igjen

Oppdatert,

Vi beklager at denne oppskriften opprinnelig oppga fahrenheit og ikke celsius. Vår amerikanske baker beklager og håper det ikke skapte for mange problemer.

Se for deg overraskelsen, mens du snubler på vei til jobben en tåkefylt morgen i San Francisco, for så å smette inn i et av de mange bakeriene og bli møtt av den japanske stilen til dette brødet. En stil som har overgått det meste, noe som inkluderer nordisk bakst, og jeg elsker nordisk.

Tykk-kuttet Shokupan-brød fra Japan.

At jeg ikke har oppdaget dette før nå

Første del: da jeg tok et tankeløst bitt, skjønte jeg at jeg hadde funnet noe spesielt.

Brødet var sprøtt på utsiden, krummen var fuktig og fjæraktig, på en slik måte at den kunne formes til bomullsgodteri som tråder, kombinert med de dype kanelsnurrene - dette er himmelen.
Utsikt over San Francisco, knutepunkt mellom nord- og sør-vestkysten i USA. Her søker titusenvis av mennesker god kaffe og bakerverk hver dag i morgenrushet.

Denne versjonen av himmelen er et melkehvit og søtt japansk sandwichbrød kalt «Shokupan».

Jeg svor under bakegudene selv at jeg skulle finne ut hvordan jeg kunne gjenskape dette brødet hjemme.

«Samme gamle», men med japansk vri

Ingrediensene til brødet er de samme som alle andre: mel, gjær, salt, vann, melk, sukker og smør.

Men tro det eller ei; Shokupan har mye mer fett og sukker, omtrent dobbelt så mye smør, pluss et ekstra egg som vil minne den mer erfarne bakeren om å lage danske bursdagssnurrer.

Den største forskjellen er imidlertid at Shokupan inneholder mer gluten.

Du kan også droppe å trene overkroppen i dag, fordi du kommer til å bruke mye tid på deig-elting.

Veiledning for deigen

Ikke forvarm for denne oppskriften, men pass på at ovnstativet er satt på midten.

  • Skjær først smør i små biter, strøk med mel og sett til side for å la det myke opp til romtemperatur. Bland deretter mel, melkepulver, sukker og gjær sammen i en stavmikser med en deigkrok. Tilsett varmt vann, egg og fortsett å blande på medium-lav hastighet i ca 2 minutter. Dekk bollen med plastfolie, og la deigen hvile på et lunt sted på kjøkkenet i 20 minutter.
  • Når du er hvilt, legg bollen tilbake på mikseren og tilsett saltet, med mikseren på medium til lav hastighet i ytterligere 7-12 minutter til deigen er glatt. Når dette er fullført, begynn å tilsette smøret, noen få stykker av gangen, til smøret er fullstendig integrert på middels til lav hastighet i ytterligere 3 minutter. Overfør til en stor smurt bolle og brett 8 ganger (som om du vil brette et håndkle). Dekk til med plast og overfør til ovn. Ta deretter en brødpanne (eller en hvilken som helst panne som kan inneholde væske) og hell 3 kopper kokende vann i den, og sett den på bunnen av ovnen under deigen. Lukk stekeovnsdøren og la deigen heve i ytterligere 45 minutter.
  • 45 minutter opp? Flott…. Nå gjør det igjen. Brett deigen 8 ganger, og sett den tilbake i ovnen med toppen av bollen dekket i plast i ytterligere 45 minutter eller doblet seg i størrelse.

Fylling

Det er nå du bør varme opp ovnen til 177 grader og piske sammen alle ingrediensene: sukker, kanel, vaniljeekstrakt og salt sammen – legg til side – deretter:

  • Smør så to brødpanner og del to i like deler. Arbeid med 1 stykke deig, strekk og klapp deigen i en rektangelform (omtrent på størrelse med den bærbare skjermen), og brett deigen deretter i tredeler omtrent som en forretningsbrev for å danne et 3 tommers rektangel.
  • Rull deigen bort fra deg i kulen og støv med melet. Flatkulen med kjevlen til et 18 x 7 tommers rektangel med en jevn tykkelse på ¼ tomme.
  • Når du bruker sprayflaske, sprøyt deigen lett og dryss halve blandingen jevnt over deigen, rull deigen bort fra deg, og skaper en spiralvirvel.
  • Gjør det igjen med det andre deigstykket – la begge hvile i 10 minutter. Strekk ut begge deler av deigen og begynn å vri sammen.
  • Del deigen i 2 like store deler og legg i de 2 brødpannene, dekket med plast på et lunt sted i kjøkkenet i 45 minutter eller doblet størrelse.
  • Pensle med eggeblandingen og stek den i ovnen, etter at deigen har steget, i 25 minutter, reduser ovnstemperaturen til 165 grader og telt begge brødene med aluminiumsfolie og fortsett å bake i ytterligere 15-20 minutter.
  • Har du et digitalt termometer? Du vil ha den fordi den tar gjetning fra mange bake-prosjekter, siden i dette tilfellet når deigen er bakt gjennom og har nådd 93 grader, er det her du vil ønske å ta den ut av ovnen.

La brødene hvile i fem minutter i pannen på en stativ før du tar den ut av pannene. La brødene avkjøles helt i 2 timer, men hvis du er som oss i huset – liker vi å spise den, varm og frisk fra ovnen.

Prøv oppskriften! Send oss ​​bildene dine og la oss få vite om det fungerte for deg

Smaker dette godt da? Plante-iskrem er den nye greia

De hevder også at den smaker like godt som vanlig iskrem.

Laktosefri!

Det er ekstremt mange som er intolerante for laktose, og denne nye sensasjonelle iskremen inneholder ikke et spor av laktose, soya eller nøtter.

Det er en av gründerne bak den kjente nettplattformen Reddit, Alexis Ohanian, som har startet det nye plantebaserte selskapet som skal erstatte kjente melkeprodukter. 

Konseptet får stor kredibilitet i en rekke miljøer og den nyoppstartede bedriften blir hedret for å ha skapt ‘The Impossible Burger of Ice Cream«.

Eclipse Foods – planer om å revolusjonere iskrem bransjen!

Innbydende Tallerken med iskrem, om den er laget av planter. Bilde: RitaE

Sist uke lanserte den nyoppstartede bedriften Eclipse Foods sitt første produkt til markedet – en iskrem helt uten laktose, soya og nøtter – den koster til og med mindre enn vanlig iskrem.

Den nye sensasjonen er også mer bærekraftig i produksjon, og blir produsert helt uten hjelp av kuer.

Planene til selskapet er å komme på butikkhyllene over hele verden. så langt er produktet lansert på en svært begrenset basis til to trendy iskrembutikker i New York City og San Fransisco.

På samme måte som Impossible Foods og Beyond Meat har planer om å revolusjonere kjøttindustrien med deres plantebaserte kjøttprodukter som smaker, ser ut og føles ut som ekte var – har Eclipse Foods planer om å gjøre det samme med melkeprodukt-bransjen.

Uten laktose og en rekke andre sensitive ingredienser

Produktet vil definitivt være en slager blant de som prøver å unngå laktose i dietten sin, men iskremen er også fri fra en rekke andre sensitive matsorter som f.eks. soya, nøtter, koksnøtt, gluten, GMO-er og andre tilsetningsstoffer.

Desserten er laget av en blanding av forskjellige planter, blant annet; potet, mais, kassava, hvetesorter og diverse grønnsaksoljer som selskapet slenger sammen til en miks som minner om melk på molekyl-nivå.

Det ultimate målet til selskapet er selvfølgelig å ta over verden når det kommer til melkeprodukter, men foreløpig tester de altså ut produktet på to «hotspots» i USA.

Smaker riktig, koster riktig og virker riktig

Etter å ha eksperimentert med oppskriften i lang tid, traff selskapet endelig jackpoten med deres nåværende miks, som allerede har skapt bølger i mat kulturen.

Alle blir begeistret av forskjellige grunner, de beste kokkene i verden blir begeistret fordi produktet oppfører seg akkurat som et vanlig melkeprodukt.

Forbrukere blir begeistret fordi produktet har en rimelig prislapp, og det smaker utrolig godt også, ifølge testerne (vi har ikke testet enda, men det skal vi).

Det er en rekke iskrembutikker og caféer verden rundt som har lyst til å hoppe på den plantebaserte bølgen, og det blir ikke vanskelig – for selskapet har selvfølgelig sørget for at man kan bruke samme utstyr som man ville brukt til vanlige melkeprodukter. Verden er klar, med andre ord!

Grunderne bak Eclipse Foods Iskrem. Bilde: Eclipse Food

Bedre for naturen og miljøet – «like sunn» – og like god!

Produksjonen av iskremen påvirker naturen og miljøet mye mindre enn vanlige melkeprodukter ville gjort, dette hovedsakelig fordi iskremen bruker 90 prosent mindre vann i produksjon.

Når det kommer til næringsinnhold ligger den nye iskremen ganske nære tradisjonell iskrem, den prøver med andre ord ikke å bli den sunneste iskremen i verden – dog den mest bærekraftige.

Miksen selskapet har produsert er ikke bare ment til å lage iskrem. Over tid har de planer om å lage flere melkebaserte produkter som ost, rømme og yoghurt. Faktisk, så går selskapet så langt at de lover en helt ny verden for laktose-intolerante og sensitive mennesker over hele verden.

Vi gleder oss til å teste den nye iskremen. Billigere, sunnere, bedre for miljøet og ikke minst like god? «We be the judge of that!»

Roboter tar over styringa på McDonalds

Det er ting som tyder på at robotene kommer, for nå tester de om roboter kan ta over hele jobben til de ansatte.

Drømmesituasjonen til McDonalds er naturligvis om de kan slippe å betale lønn til mennesker, og heller la våre mekaniske venner ta over styringa.

Søte små roboter gjør jobben

Se for deg en McDonalds-restaurant nær deg der søte (?) små (?) roboter haster rundt for å helle drikke, flippe burgere, og fyke rundt blant bordene for å tørke opp brusdammer fra skrikende snørrunger.

Ok, det siste der høres ut som en 60-talls fremtidsfantasi, men det kan jo skje (dessuten ba vi deg se det for deg).

Det kan jo være litt kult med roboter som smeller sammen Big-Macs, men det er kanskje ikke alle som er enige i akkurat det. Minst av alt de ansatte som blir dumpa i bakgården til fordel for droids.

De er søte, de er små – De tar jobben din. Bilde: Alex Knight

Hvordan skal det hele gå for seg?

Ifølge Wall Street Journal snakker vi rent praktisk roboter som frityrsteker i tillegg til stemmeaktiverte ordresystemer.

Robotene skal også forberede mat som kylling og fisk.

Det er flere årsaker til at kjeden ønsker alt dette, og hovedsakelig ønsker de å få fart på kundeservicen, og at McDonalds vil gni på pengepungen er åpenbart, som alle andre selskap.

Det mest spennende regnestykket vil vi dog ikke få svaret før de har testet robotene en god stund – hvor mye service vil være nødvendig? Trolig en god del i starten.

Ny teknologi skal rulles ut gradvis

Vi vil se starten av denne trenden i nær fremtid, men teknologien er ikke er perfekt ennå og det er sikkert mye svak kode som må fikses før du får det perfekte robotgliset på plass.

Men det som er helt sikkert er at roboter i alle fasonger er på vei, og i så måte er de fleste av oss tjent med å være forberedt på en fremtid som innebærer en automatisering i en grad vi aldri har sett før. Korrekt yrkesvalg vil derfor være viktig.

Følg med, ellers blir du utdatert. Bilde: Angel-Kun

Er du klar for en fremtid med maskinmennesker?

Det bør du være, ellers snakker vi teknosjokk og fare for å bli hengende langt etter. På fremtidens arbeidsplass kan mennesker supplere maskinens ferdigheter – og ikke omvendt.

Det er spådd at innen 20 år vil roboter gjøre noe av den analytiske beslutningen som nå blir gjort av menneskelige ledere. Det finnes allerede datamaskiner som har mulighet for juridisk og medisinsk analyse. 

Så hvem vet – kanskje den neste franchisetakeren til en McDonalds nær deg er en AI.

SLIK GJORDE VI DET: Gordon Ramsay avslører hvordan du vinner med ribbe på en helt annen måte

Ingen vil tygge svinefett som tyggegummi. Ikke vil man svi svoren heller, og resten av kjøttet kan risikere å tørke ut!

Dette klarer du

Man forledes til å tro at julen blir en katastrofe, dersom man ikke klarer å levere knasende ribbefett til middagen. Jeg har også lenge trodde at sprø svor var et kunststykke av dimensjoner, og har derfor holdt meg unna. 

Men ribben hører ikke bare julen til. I store deler av verden serveres «pork belly» eller tynnribbe av svin, gjerne med sterke, eksotiske smaker som chilli, ingefær, hvitløk, fennikel og sitrus. Flere oppskrifter jeg vurderte, lovet mørt og saftig kjøtt med deilig knasende svor. Jeg skjønte at min ribbefrykt hadde stått i veien for gastronomiske nytelser, og det måtte snu – nå. Jeg var klar til å bevege meg inn i ukjent territorium. 

Ramsay hadde svaret

Valget falt på en oppskrift av britiske Gordon Ramsay. TV-kokken leverer ofte enkle, men deilige oppskrifter i videoer det er lett å følge. Langtidsstekt tynnribbe med fennikel og hvitløk hørtes lovende ut.

Tanken på mat som gjør seg selv i ovnen er alltid en vinner i min bok, og her lå visstnok hemmeligheten i god tid, intense krydder og en blanding av vin og buljong. Gordon skrøt av deilig mørt svinekjøtt toppet med sprø ruter av svor, og jeg var solgt. 

Start med en tradisjonell tynnribbe

Jeg brukte en vanlig tynnribbe. Ikke alltid like lett å få tak i utenom julesesongen, men kan ofte bestilles i kjøttdisk eller hos slakter. Jeg startet med å skjære rutemønster i skinnsiden med en skarp kniv, og passet på å ikke skjære for langt ned i kjøttet. 

Sjekk nøye at hele skinnet er dekket av ruter. Disse ble gnidd inn med rundt to spiseskjeer havsalt og pepper. Saltet bidrar til å gjøre skinnet sprøtt, så maser det gjerne godt inn. 

Så startet grunnlaget til sausen. En fennikel ble skåret i biter (topp og alt), og tre hvitløksfedd knust.

Dette begynte å brune i en varm panne med olivenolje. Ramsay brukte en stor langpanne, som han satte rett på gassovnen. Jeg har ikke gassovn, og startet derfor oppskriften i en dyp sautépanne.

Laubærblad må til

Sammen med fennikel og hvitløk la jeg også fire friske laubærblad (tørket går sikkert også an å bruke, men tilsett da etterpå i sausen), 5-6 lett knuste hele kardemommefrø, 3 hele stjerneanis og en halv teskje fenikkelfrø. Dette er flotte aromater som gir maks smak til sausen, og skaper en deilig duft på kjøkkenet ditt. Krydder og grønnsaker freste i pannen på medium varme under omrøring i et par minutter.

Så skjøv jeg dette til side, tilsatte litt mer olje, og freste ribben i pannen med skinnsiden ned i rundt fem minutter til svoren fikk en gyllenbrun farge.

Husk å snu grisen

Du vet du gjør det riktig når fettet lager en popcorn-aktig poppelyd. Dette gikk fort, så følg med så kjøttet og grønnsakene ikke brenner seg. Dersom det ikke «popper» skru opp varmen, og følg med hele tiden.

Deretter snudde jeg ribben og steke på den andre siden. Skinnsiden ble igjen krydret med litt salt og pepper, og ytterligere en halv teskje fennikelfrø. Så la jeg ribben i en stor ildfast form, (en liten langpanne med høye kanter kan også brukes), mens jeg helte tre desiliter hvitvin inn i pannen sammen med grønnsakene.

Jeg lot dette koke i noen minutter, før jeg helte over rundt 500 milliliter kyllingbuljong. Mengden buljong burde tilpasses størrelsen på formen ribben stekes i. Væsken kokte opp i pannen, og så helte jeg grønnsaker og kraft forsiktig rundt kjøttet i formen. Bruk litt tid på dette, da du ikke ønsker væske på svoren. 

Det kan gjøre det vanskeligere å få den sprø: trikset var visst å helle på kraft til det var rett under svoren.

Dermed vil kraften gi smak og gjøre kjøttet mørt, mens svoren karamelliseres på toppen. Jeg satte formen inn i ovnen på over- og undervarme ved 180 grader i to og en halv time. Nå var det bare å vente, og det skal sies at jeg ikke er veldig tålmodig. Spesielt vanskelig var det da en himmelsk krydderduft spredte seg i huset.

Etter endt steketid hørte jeg nærmest trommevirvel, mens jeg krysset fingrene for sprø svor og åpnet ovnsdøren…Eureka! Fettrutene hadde fått en deilig mørk farge, og var stive og knasende. Kjøttet var så mørt at det nesten falt av beina. Dette var svinekjøtt på sitt beste.

La så grisen hvile

Ribben fikk hvile noen minutter, mens jeg jobbet med sausen. Kraften helte jeg over i en sil, og moste all smak ut av krydder og grønnsaker. Den silte kraften ble kokt opp i en liten kjele under omrøring. Jeg tilsatte én teskje brunt sukker for smakens skyld, og maisenna rørt ut i en halv desiliter vann for å tykne. Ribbe er som kjent smakfullt og kraftig mat, og for å balansere dette serverte jeg kjøttet med en asiatisk salat med en syrlig vinaigrette, og kokosris. 

Måltidet var i all beskjedenhet strålende, og jeg sendte i mitt stille sinn en takk til Herr. 

Ramsay. Ribben ga ingen assosiasjoner til jul, men smakte deilig og friskt av fennikel og hvitvin.

En deilig oppskrift, der man også kan leke seg med krydder og smaker, men beholde de samme målene for væske og steketid og temperatur.

Dette skal absolutt prøves igjen, og den irrasjonelle frykten for ribbesvor er overvunnet en gang for alle.

Sammenligner «Impossible Burger»-plantekjøtt med hundemat

Flere finner nå ut av hva planteburgerne egentlig inneholder, og det faktum at de nok ikke er så sunne som mange hadde trodd, eller i det minste håpet på.

Nå girer kjøtt-produsentene opp med sin egen PR-strategi for å stagge utbredelsen av plante-kjøttet.

Har ingenting imot kallenavnet «Dr. Evil»

Richard Berman fra Berman and Company er stolt av å være kontroversiell fordi han tar på seg oppdrag andre ikke ønsker å røre i PR-bransjen, som kampen mot velferds-organisasjoner for dyrs ve og vel, fagforbund og gruppen «Mødre mot fyllekjøring».

Nå sikter han seg inn på sin neste målgruppe: utfordrerne til tradisjonelle kjøttprodukter fra dyr.

I en kampanje-video lager lobby-organisasjonen sin egne plantebaserte burger basert på ingrediensene til et kommersielt plante-burger produkt. Bilde: wellness.consumerfreedom.com

Det er ikke farlig, men…

Og Berman, han vet hvordan han strategisk overbeviser ved først å si seg enig med at man neppe dør av plantebaserte burgere, men…:

«Jeg mener retorikken til disse selskapene kommer før fakta. Jeg påstår ikke at dette kommer til å drepe deg. Det jeg sier er at det ikke er sunnere. Dette er jo ikke burgere, pølsere eller kylling som har blitt laget med knust selleri».

Impossible Foods er delvis enige

Sue Klapholz, VC hos Impossible Foods, sier rett ut at "vi prøver ikke å lage et helseprodukt, vi prøver å skape et helsemessig alternativ til kuer".

Klapholz mener likevel det er store helsemessige fordeler for å gi opp kjøtt-produksjon, blant annet mindre matforgiftning, mindre bruk av dyre-antibiotika og mindre utslipp av grønne gasser.

Slik markedsfører Impossible Foods sine planteburgere. Bilde: Impossible Foods Inc.

Godt, men ikke like godt

Redaksjonen har spist endel platebaserte burgere, blant annet fra Impossible Foods hos Umami Burger i California, og finner at disse burgerne er minst like gode som en middelmådig burger fra en kjede, men at den naturlige saften ikke er tilstede og at man derfor taper noe på både smak og konsistens man finner i virkelig gode kjøtt-burgere.

«Dr. Evil» «tar helt av», noe som på mange måter er jobben hans, og har lansert PR-siden CleanFoodFacts der han sammenlignet vegetarkjøtt med hundemat.

Lobby-organisasjonen har til og med laget en video der de lager plantebasert kjøtt basert på ingredienslisten til en av plantekjøtt-selskapene:

Se også en videoreportasje fra Eater der Impossible Foods blir intervjuet og viser frem produksjonsprosessen av plante-burgerne:

Forskerne ikke imponerte

Det er ikke bare PR-personligheter som Berman som mener at planteburgerne ikke er helt der ernæringsmessig – også Carlos Monteiro, en ernæringsforsker fra Brasil, sier at Impossible Foods og Beyond Meat sine produkter er «laget med substanser hentet fra mat som protein isolater» som igjen «re-organiseres til å se ut som mat«.

En stor PR-krig ulmer under overflaten etter lanseringen av planteburgere og kjøtt i mange marked. Devenish kjemper mot planteburgerne da de lager mat for blant annet gris.

Hva med transport?

For å gi et enda mer helhetlig bilde av planteburger-situasjonen, er det også viktig å tenke på dette med transport og miljø som vi tidligere har vært inne på. AgriLand er Irlands største tidsskrift for jordbruk.

I en artikkel siterer de Alice Stanton.

Stanton jobber med Royal College of Surgeons og Devenish Nutrition (som produserer mat til gris og andre dyr, så også hun en egen-interesse som alle de andre personlighetene i denne artikkelen har).

Joe Rogan: – Derfor er ikke planteburgeren sunn!

Uansett: hun påpeker at det stemmer at om man måler utslipp av grønne gasser per 100 g med mat, så er kjøttprodukter verstingen, men «når dette konverteres til utslipp av grønne gasser per 100 kalorier, så er faktisk prosessert frukt og grønnsaker de verste synderne».

Tenker på dyrene før seg selv

Med andre later det til at alle parter er enige i at dette kjøttet neppe er sunnere når det kommer til ren ernæring, men de er uenige i forhold til utslipp og at de som velger en planteburger uansett ofte gjør det for å skåne dyrene og ikke nødvendigvis seg selv.

Kilder:
The Guardian
AgriLand

STEM HER: derfor velger mange bort melk

Melk er på en måte ikke innafor lenger for mange, og det er ikke bare lakto-intoleranse som forårsaker dette.

Heller ikke fantastiske mengder med kjærlighet til kyr og buskap kan forklare denne trenden.

Dean Foods har slitt lenge med salget

Se over dammen til USA og Dean Foods for eksempel. Det er flere grunner til at USAs største melkeprodusent, nemlig Dean Foods, sliter, og har sett seg nødt til å melde sin egen konkurs.

Hadde selv en veganer drukket melk fra en gård der kuene blir pensjonister?

Dalende melkepriser, mange alternativ, handelsuro og mangel på arbeidskraft hjelper heller ikke situasjonen. Det er et skiftende marked for meieriprodukter over hele fjøla, og nå har altså Dean Foods fått smake pisken.

I konkursperioden skal de opprettholde produksjonen mens de skal selge restene av firmaet til høyeste bud. Dermed forventes det at kundene skal motta sine melkeprodukter uten avbrudd.
Melk – Symbolet på frisk og kjekk? Bilde: Couleur

Nytt Forbruksmønster – Hva med alternativer?

Så hva drikker folk i stedet for melk? Det er mange alternativer til melk som har fått mye kred de siste åra. Riktignok er det mange som fremdeles drikker melk, men småprodusenter har tatt over endel av kaka.

Soyamelk, mandelmelk, kokosdrikker og alskens grønne alternativer har også rett og slett tatt over mye av melke- og meierimarkedet.

Dette ser nå ut som en langsiktig trend, så det er gode sjanser for at dette kommer til å fortsette og akselerere.

deanfoods
Meieriprodukter i mye god mat og desserter. Bilde: Dean Foods

Er melk egentlig godt for oss?

I “gamle dager” var melk helt på topp som den super sunneste drikken sammen med vann, brødvarer og andre greier. 

Nå som sunnhetsbølgen kjører på med lavkarbo, lakto- og glutenfritt er det andre boller. Men hva er egentlig melk for oss?

Det vi vet er at mennesker tåler melk i varierende grad, og helt fra vikingtiden og lengre tilbake har nordmenn drukket melk. Dette er en av grunnene til nordmenn tåler melk i en helt annen grad enn folk i andre verdensdeler.

Vi vet at melk inneholder kalsium (som vi kan ta opp i kroppen i noen grad) og en ganske god dose med jod. Så ja, melk er noenlunde sunt, men det stilles altså spørsmål til melkefettet. Så svaret til om melk er bra for oss, er noe ambivalent og “kanskje”. Om det er et must, det er det neppe.

Vi vet at melk inneholder kalsium (som vi kan ta opp i kroppen i noen grad) og en ganske god dose med jod. Så ja, melk er noenlunde sunt, men det stilles altså spørsmål til melkefettet. Så svaret til om melk er bra for oss,  er noe ambivalent og “kanskje”.

Selv om Kua ikke har stemmerett så trenger buskapen også kjærlighet

Hva sier Kua til alt dette? Bilde: Alexas_Fotos

Melkebransjen må tåle omstilling

Mange bransjer i dag har slitt med å omstille seg til nye tider, og “melkebransjen” er en av disse. Med fallende salg av melk og andre meieriprodukter pluss en hel haug av uavhengige småprodusenter kan man ikke regne med at de største fellesmeieriene kan sko seg med monopol og maks pasteurisering som har vært standard i mange år.

At Dean Foods må pakke sammen er et av resultatene av dette. Selv om det er helt klart en fremtid for meieriprodukter, så må også de største meieriene omstille seg et skiftende marked, ellers så er det ryk og reis.

Brygget man ikke juleøl vanket det streng straff!

Det er selvsagt et vidt spenn av forskjellige ølstiler som brukes i jula. Hveteøl, stout, bock og dobbelbokk, red ale, IPA og dobbel IPA, barley wine samt mange mange flere.

Juleøl bjeller jula inn

Det er ikke alltid lett å velge ut den riktige sorten, men et godt tips her er å bruke kunnskapen til de ansatte hos vinmonopolet. Del gjerne omstendighetene rundt øldrikkingen, skal ølet konsumeres til et måltid?

Desto mer du er villig til å dele, desto mer kunnskap får du i retur fra de ansatte.

Juleøl med krydder

Mange av bryggeriene bruker høytiden til å eksperimentere med ulike kryddere i ølen, andre lager svært intense og alkoholrike øl. Mange av disse ølsortene passer svært godt til desserter og kaker, ettersom de har en såpass festig smak.

Det brukes svært ofte tradisjonelle julekryddere som for eksempel; kanel, sitrusskall, nellik og kardemomme – dette er selvsagt med på å gi ølet en ekstra spiss. Krydring av juleølet er relativt nytt i Norge, men har vært lang tradisjon i andre land som Belgia, der du i sesongen kan få kjøpt varmt, krydret øl. Krydringen av ølet er en svært omdiskutert trend, noen liker det svært godt, mens andre ønsker en renere ølsmak.

Krydret Juleøl funker for de fleste. Bilde: Markus Distelrath

Mat og juleøl

Det finnes så mange forskjellige typer juleøl, at ølen er ikke bare ment for å passe til julematen. Sterkt, tradisjonelt, mørkt og søtt juleøl er ikke nødvendigvis det beste valget når det kommer til julematen. Denne typen øl passer vel så godt til nøtter, julekaker og annet julesnacks – eller i et glass helt for seg selv foran peisen.

Når det kommer til maten kan vi anbefale en tørrere øl med friskhet – som bitter, pale ale eller surøl – dette er en klar vinner til ribbe og pinnekjøtt.

Juleøl lagres av tradisjon lenger enn vanlig øl før det slippes for salg, og det har også mye lenger holdbarhet.

Juleøl smaker bedre med god lagring. Bilde: Stevepb

Lagring av juleøl

«Jula varer helt til påske» er det noe som heter i Norge, og mange synes faktisk at juleølen smaker bedre i påska.

De sterkeste typene av juleøl kan lagres i flere år, uten at de går ut på dato. Det anbefales at man lagrer ølet stående, på et mørkt og svalt sted.

Morsomme fakta om juleøl

I Gulatingsloven står det klart og tydelig at en bonde som ikke hadde brygget øl til jul de siste tre åra, kunne fratas gård og gods.

Best å brygge Juleøl så du ikke mister gård og grunn. Bilde: Knut Erik Vinding

Juleøl har vært brygget i Norge i over 1500 år. Ritualet rundt øldrikking daterer helt tilbake til den norrøne tida, og ble ansett som så viktig at tradisjonen lever den dag i dag.

Grunnen til at juleølet tradisjonelt sett har vært sterkere enn vanlig
pilsner er at det ble brukt mer malt i produksjonen. Da får man mer stivelse og
sukker samt høyere alkohol i det ferdige brygget.

På den tradisjonsrike primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember, og et ølhorn vendt nedover 13. januar, da skulle ølet være konsumert.

Til juleølet skulle man bruke like mye malt som vekten av bonden og kona til sammen. Vekten var med på å gjenspeile om gården hadde hatt et godt eller dårlig år.

Tradisjon tro skulle man sette ut grøt, lefse og juleøl til nissen. Dette har i senere år blitt nedgradert til grøt, dårlig!

Under krigen ble juleøl forbudt, men etter at Norge igjen ble et fritt land på midten av 1950-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen.

Hadde selv en veganer drukket melk fra en gård der kuene blir pensjonister?

Melkeindustrien sliter med salget i USA og mange må legge ned. Lønningene er lave og stresset er høyt for både de som jobber i industrien og ikke minst dyrene selv.

Nå ønsker en bonde å kaste seg på veganer-trenden med «etisk melk» fra Gopal Farms. Eieren har for lengst gitt opp kjøtt.

Et sted der kuene blir pensjonister

Det finnes fra før av alternativer for veganere som kommer ganske nærme ekte melk, mandel-melk og cashew-melk (som dog er veldig dyrt).

Møt Nimai Pandit (han flyttet fra India i 1994) fra Hudson Valley i delstaten New York.

Melk brukes i veldig mange situasjoner, og det finnes alternativer, men for de som vil ha ekte melk men synes gårdene behandler dyrene dårlig, så vil det nok dukke opp flere og flere alternativer fremover. Bilde: Daria Shevtsova.

Han startet melkeproduksjon våren 2016 med kona, og det er snakk om «small batch»-melk der dyrene får ekstra mye kjærlighet. Det er i utgangspunktet et godt startsted for å fri til veganere. 

Kuer har en livslengde på 20 år, men de fleste som brukes i melke-produksjon i USA lever kun fire til fire til seks år.

De to begynte sågar med grønnsakproduksjon, men dette er sesongbetont og de ønsker å prøve noe nytt, men det tok tid å komme i gang med melk grunnet reguleringer og mange krav fra myndighetene.

Det er ekte melk, men med en vri for dyrene

Men hvordan i all verden har de to tenkt å få til dette?

Dette er jo melk, og joda, det er melk slik man kjenner det, men med ekstra fokus på kuene ved å sette av 10 prosent av inntektene for hver ku slik at de kan bli tatt ekstra godt vare på til de dør en naturlig død.

Nå tviler vi på at de kommer til å melk på gamlemetoden, men det at kuene lever et naturlig liv vil kanskje være nok til å få noen veganer-fans. Bilde: Benjamin Lehman.

Egentlig var planen til de to å starte produksjonen sommeren 2008, men etter å ha opplevd produksjonen på nært hold der kyr som ikke var produktive nok ble drept, måtte de tenke seg om. 

Gopal Farms er en gård der ingen dyr drepes. I stedet vil kyrene gå fritt og bli gamle der og der nyfødte drikker melka fra mor.

Planen er startet salget av melken, som nok blir langt dyrere enn konkurrentene sine, våren 2020. Gopal har satset mye i det håp om at kundene ønsker å betale ekstra for melk som de vet kommer fra kuer som har det bra.

Om du er veganer; hadde du handlet om du visste kuene ville dø en naturlig død og at de faktisk fikk beite fritt på ekte?

Kilde:
Vice

get_footer(); ?>