Pub-runder i Nord-Korea? : – De har paller med eget mikrobrygg

Nord Korea er et land så lukket at det omtales som «eremittriket».

Den tragiske skjebnen til Otto Warmbier

Landet har blitt noe mer åpent de siste par årene, men det er fremdeles høy risiko å reise om man ikke følger myndighetenes regler til punkt og prikke.

Mange av dere husker sikkert Otto Warmbier som mer eller mindre ble myrdet av myndighetene i landet etter at han rev ned en plakat. Han ankom USA i en komatøs tilstand og døde kort tid senere av traumene. Man tuller ikke rundt i Nord Korea, og å bli stup-full der er trolig en dårlig ide.

Les ITavisens artikkel om norske Endres tur til Nord Korea som nesten endte i store problemer og se bilder fra landet:

Pub-runder i Nord Korea? Virkelig?

Denne tragiske historien, og mange andre, får nok de aller fleste fra å avstå fra å bruke hardt tjente feriepenger på å reise dit, men det er visse reiseselskap som ønsker å overbevise deg om at Nord Korea er veldig trygt og at det til og med kan være en øl-opplevelse av de sjeldne der du kan mingle med befolkningen og snakke om ting som «sport» og ikke «amerikansk imperialisme» som opplevelsen beskrives som.

Smiling Grape Adventure Tours fra London er reiseselskapet som ønsker å selge alle som våger en pub-til-pub-runde reisepakke til Nord Korea, av alle ting.

Samme selskap arrangerer også turer til Tsjernobyl. Sett denne vodkaen?

Slik beskriver de tema-turen til verdens siste Stalin-lignende diktatur:

«Bli med oss og smak deg frem til hvordan ølet er i et av de mest hemmelighetsfulle stedene på kloden når vi feirer St. Patrick’s Day og besøker de berømte mikrobryggeriene, pøbbene, barene og restaurantene i Pyongyang!»

Denne er beskrevet som «Deadly Mount Paektu Blueberry Wine» av Young Pioneer Tours.

De har til og med et interessant blogg-innlegg om alkohol i landet der de kan avsløre at mikrobrygg-øl er å finne omtrent overalt – selv på skytebanen!

Utenriksdepartementet, for å skifte tema helt, omtaler landet med følgende tørre ordbruk på egne sider:

"Nord-Korea er en sosialistisk republikk hvor staten kontrollerer alle deler ved samfunnet. Reise til landet skjer gjennom organiserte turer, og man bør være oppmerksom på at det medisinske helsetilbudet ikke er etter vestlig standard."
Å hedre lederne av landet er noe man også må gjøre som turist. Bilde: Young Pioneer Tours.

Og:

«For å reise til Nord-Korea som turist må man være med på et skreddersydd opplegg i regi av forhåndsgodkjente turoperatører. Ambassaden anbefaler alle nordmenn som reiser til Nord-Korea å nøye følge retningslinjene som gis, overholde landets lover og vise respekt overfor landets lederskap.»

Det mest utrolige er kanskje at de ikke er de første som prøver et stunt som dette – irske Global Village Tours kom dem nemlig i forkjøpet.

Foreløpig usikkert om reisen blir gjennomført

Vi er likevel usikre på hva som er planene fremover for den originale reiseplanleggeren, da den delen av nettsiden som en stund solgte pub-turer til Nord Korea er tatt ned. Du finner fremdeles en mellomlagret versjon.

Vi skal kontakte Matt, eieren, for å finne ut hva som skjer da de første turene er/var planlagt for mars 2020. Kanskje har det skjedd noe (delvis) uforutsett?

Kilde:
The Telegraph

Rått kjøtt er ikke synderen, men denne grunnleggende tingen mange dropper

ESBL-E. coli som kan medføre diare hun friske mennesker, og enda verre sykdommer for utsatte pasienter, kommer som regel ikke ikke fra kylling eller annet rått kjøtt, men fra andre mennesker.

Vask hendene!

Det er konklusjonen til professor David Livermore som med andre ord ulykkelig samtidig må konkludere at årsakene er at mange i verden rett og slett ikke vasker hendene sine etter å ha vært på do, spesielt i England der spredningen er økende.

Visste du: det er viktig å vaske med såpe, men om du ikke skyller hendene dine i etterkant dør ikke mikrobene, de faller bare av huden din. Vask i minst 15 sekunder for så å tørke.

Det er rett og slett spredning av avførings-partikler som ofte er synderen og personer med nedsatt immunsystem er spesielt utsatt.

Bilde: Lukas.

Lite med E. coli i rått kjøtt og grønt

Undersøkelsene avslørte nemlig at bakterien «ST131» veldig sjelden er å finne i kjøtt eller i andre prøver fra jordbruket. De fant heller ikke E-coli på noen av de 500 frukt og grønnsaks-produktene de testet.

Med andre ord: det er veldig liten crossover mellom den naturlige og trygge E. coli-en som finnes i menneskemagen og bakteriene som finnes i rått kjøtt.

Kilde:
The Guardian

Fire norske selskap under etterforskning av USA for pris-fiksing av laks

Selskapet sier i en uttalelse at det ikke finnes grunnlag for å etterforske dem.

Anklages for prisfiksing av USA

Det er det amerikanske Justisdepartementet som undersøker lakseoppdretteren.

De mener Lerøy har tatt del i prisfiksing, altså å bli enige om prisen på oppdrettsfisken med konkurrenter, og derfor ikke konkurrert på en gjennomsiktige og lovlig måte i det kommersielle markedet.

Det ble hevdet i august at det ikke finnes noe grunnlag for å øke prisen på laks (noe som startet midtveis ut i 2015) fordi etterspørselen økte globalt.

Aksjen falt

Selskapets aksjer falt med 15 prosent på etter at nyheten ble kjent fredag.

Lerøy Seafood kunne nylig avdekke en omsetning på 5,2 milliarder kroner noe som er en nedgang på hele 36 prosent sammelignet med samme periode i fjor, melder DN. Kvartal-omsetningen økte dog sammenlignet med 14 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2018.

Mowi (norsk – tidligere Marine Harvest ASA), SalMar (norsk – en av de største i verden på lakseoppdrett) og Grieg Seafood (norsk – internasjonalt selskap med fiskeoppdrett) har også bekreftet at de har mottatt stevninger fra Justisdepartementet i USA.

Kilde:
Undercurrentnews

Bli med inn i verdens største Starbucks: fire etasjer med kaffe, mat og cocktails

Mer enn tusen personer ventet utenfor Starbucks Reserve i Chicago for å være de første som får drikke og spise seg gjennom en langt mer eksklusiv meny enn man finner de fleste steder.

Starbucks Reserve er er ment å være en unik opplevelse.

De mest eksklusive Starbucks Reserve-butikkene finner man i Seattle, Shanghai, Milano, New York, Tokyo og nå også Chicago.

Ikke Starbucks som du kjenner

Reserve-butikkene til stor-kjeden er forbeholdt utvalgte lokasjoner der det i tillegg til den tradisjonelle kaffe-menyen og serveres god varm-mat som burgere og annen tradisjonell amerikansk mat, samt øl og til og med cocktails (på mer enn en måte) – alt pakket inn i et lekkert interiør og med den hensikten for Starbucks å teste ut nye ting og imponere publikum.

Dette er mesterlig utført markedsføring.

Her kan de lage 90718,474 kg kaffe i året! Bilde: Starbucks.
Starbucks Reserve byr selvsagt på ekstra dyr (og god?) kaffe. Bilde: Starbucks.

Bruker whiskey-fat for unik kaffeproduksjon

Kjeden sin Reserve-butikk i Chicago serverer til og med cocktails, men ikke som du er vant med: det er også alkoholfrie drikker der Starbucks «kombinerer håndverket med tønne-aldring med vår mestring av kaffe-roasting til tradisjonsrike grønne kaffebønner i fat som opprinnelig ble brukt til å holde whisky eller annen brennevin

Bakeriet. Bilde: Starbucks.
«BARREL-AGED COFFEE BAR». Bilde: Starbucks

Reiste fra hele USA

Som nevnt ventet over tusen personer på å bli de første inn i Reserve-butikken som er gigantisk: vi snakker 3251 kvadratmeter fordelt på fire etasjer.

Det tok kjeden kun 20 minutter å bli fullstappet etter at de åpnet dørene – 1000 personer er nemlig maks-kapasiteten.

Reserve-butikken serverer også alkoholholdige cocktails skapt av drink-eksperter. Bilde: Starbucks.
Starbucks Reserve byr alle på unike opplevelser avhengig av lokasjon. Bilde: Starbucks.

I tillegg til cocktails, kaffe og mat byr denne spesial-butikken også på gelato laget med flytende nitrogen (!), en 17 meter høy bønne-dispenser og har også midtvestens aller første kurvede heis av alle ting.

Kilder:
Eater
Starbucks

Sjelden har jeg vært med frustrert på kjøkkenet…

Dette blir da en lek…!

Det var derfor med stigende gru jeg tok imot utfordringen fra min snart fem år gamle datter. Til bursdagen ønsket hun seg ikke mindre enn en fire lags enhjørning-kake med gullhorn, fondant-pynt og rosetter! Ja vel, sukket jeg – hvor vanskelig kan det egentlig være? 

Det skulle vise seg å bli en svært frustrerende dag på kjøkkenet. Min lille bakeassistent var raskt klar med horn på hodet og enhjørningsforkle på. Aller helst ville hun smake kaken, før vi i det hele tatt hadde målt opp ingrediensene.

Den store tålmodighetsprøven

Denne oppskriften viste seg raskt å bli en tålmodighetsprøve av dimensjoner.

Basen var enkel nok – en vaniljekake med kakestrø inni. Vi fulgte en instruksjonsvideo på YouTube, der en i overkant entusiastisk hobbybaker, Rosanna Pansino, gikk gjennom oppskriften steg for steg:

Vi blandet det tørre i én bolle, og mikset smør og sukker hvitt i en annen. Den amerikanske oppskriften anbefalte en blanding av smør og «shortening». Et raskt Google-søk avslørte at dette rett og slett er fett, og godt kunne erstattes med smør.

Vi erstattet derfor mengden «shortening» med Meierismør.

Vi skilte eggehvitene fra plommene og helte én og én inn i smørblandingen, mens mikseren gikk på lav hastighet. Så tilsatte vi mandel- og vaniljeekstrakt. Mens mikseren gikk, byttet vi på å røre inn mel og melk annen hver gang til alt var brukt opp.

Høydepunktet for fireåringen var selvsagt å til slutt blande inn regnbuefarget kakestrø. 

Vi valgte å fordele røren likt mellom to 20-centimeters kakeformer, og stekte dem på 175 grader i cirka 30 minutter. Etter å ha konvertert amerikanske mål og temperaturer til norske forhold var dette en helt grei oppskrift. 

En smule skuffende var det derimot å dele de avkjølte kakebunnene i to. I videoen hadde kakestrøet laget tydelige farger i deigen, mens det i våre kaker så vidt var synlig, men vi var i det minste på rett vei. Kakevideoen demonstrerte ikke hvordan man lager glasuren, og valget falt på en «swiss meringue buttercream», som løst kan oversettes med «sveitsisk marengssmørglasur».

Er du sikker på at dette er enkleste vei, John?

Hobbybakeren i videoen, John, var hellig overbevist om at dette var den absolutt beste kakeglasuren. Vi valgte å stole på ham, men med marengs, vannbad, og delikate temperaturer var dette en ganske teknisk prosess. 

Dette er John:

Første del var grei. Bruk fem egg, og skill hvite og plomme. Eggehviten skulle forvandles til marengs. Så langt var vi med. For sikkerhetsskyld tørket vi bolle og visp lett med sitron, for å hindre mulige fettrester i bollen fra å ødelegge marengsen.

Hviten og sukkeret ble mikset sammen for hånd med en ballongvisp. Så satte vi bollen over et vannbad, og vispet kontinuerlig. Etter noen minutter ble dette raskt tungt, og jeg var glad jeg ikke hadde droppet siste treningsøkt. Med kokende vann i vannbad, hadde fireåringen tatt en sikkerhetspause i denne delen av prosessen.

I videoen målte de temperaturen på marengsen til 160 grader før den var ferdig i vannbad. I mangel av et sukkertermometer kjente jeg meg frem med fingrene. Da sukkeret ikke lenger kjentes kornete mellom fingrene, var den klart. Marengsen ble deretter vispet på medium hastighet i en mikser med ballongvisp. Etter få minutter skjedde det noe magisk – den fikk en silkemyk konsistens og smakte som deilig marshmallows.

John fra videoen poengterte på dette stadiet at det var viktig å røre marengsen til den nådde romtemperatur for ikke å ødelegge temperaturen når smøret ble tilsatt. 

Et helt tårn av smør (450 gram) ble målt opp.

Neste gang roer vi ned med smøret

Det virket som en voldsom mengde, men video-baker John forsikret om at man ikke ville spare på kaloriene i denne oppskriften. På forhånd hadde smøret tint til romtemperatur.

Så ble litt og litt tilsatt marengsen, mens den vispet kontinuerlig på lav hastighet.

Vi tilsatte cirka én teskje smør av gangen. Til min forskrekkelse så jeg, etter å ha tilsatt halve smøret, at den silkemyke marengsen ble forvandlet til en kornete masse. Igjen var John raskt ute med å forsikre om at dette var normalt, og sa at tålmodighet ville lønne seg. Jeg krysset fingrene, sa en bønn, og til slutt satt jeg igjen med en tykk og fin glasur.

Med glasuren ferdig vendte vi igjen tilbake til den første videoen. Vi fordelte glasuren mellom tre boller, og tilsatte konditorfarge i to av blandingene, mens to tredjedeler ble beholdt hvit. Fargene er selvsagt valgfritt, men vi foretrakk lyseblått og rosa. (Fargeblanding kan forøvrig være best egnet for voksne bakere.

Fireåringen sølte på et tidspunkt rød konditorfarge utover kjøkkenbenken, som så ut som et brutalt åsted, deretter begynte den frustrerende delen. 

Etter å ha delt kakebunnene i to, og fylt glasur mellom hvert lag, innså vi raskt at kaken vår var langt mindre enn den imponerende versjonen i videoen. Men vi har jo alle hørt at størrelse ikke er det viktigste…

Detaljarbeid

Rustet med paljettkniv, sprøytetupper og fondantkjevle var vi klare til dyst. Den hvite glasuren ble sprøytet mellom hvert lag, og med en paljettkniv smurte vi den også rundt hele kaken. Først i et tynt «smulelag» for å gjøre det hele penere, og dermed et nytt lag over. I videoen benyttet de et snurrebrett, men det gikk helt fint uten. Problemet var at vår glasur ikke på langt nær var så glossy og lekker som den i videoen. Heldigvis skulle deler av kaken skjules bak en mengde glasur-rosetter, som skulle flomme nedover kaken og forestille en hesteman. 

Vi nøyde oss med glasurtipper i to ulike størrelser, og det så riktig så pent ut.

I videoen brukte de svart glasur til å tegne på to øyne. Vår glasur var nå brukt opp, og vi prøvde oss derfor med melis farget blå. Problemet var at melisen ikke var like tykk som glasuren, og begynte derfor umiddelbart å renne nedover kaken som store enhjørningtårer. Altså ikke det man vil servere i en barnebursdag. Etter flere små bakefeil begynte stresset og frustrasjonen å ta overhånd, og det hjalp lite at kjøkkenet på dette tidspunktet så ut som en slagmark. I et desperat forsøk på å stoppe «tårene», kastet jeg kaken raskt inn i kjøleskapet for å stivne melisen. 

– Nå må du roe deg ned, mamma, kom det saklig fra fireåringen.

At det kunne være så vanskelig

Jeg skjønte at en søt barnekake var i ferd med å vippe meg av pinnen.

Dette var bare flaut. Heldigvis virket neste del av oppskriften en smule morsommere. Hornet skulle formes av hvit fondant. Den ble rullet ut i en lang slange, og deretter surret rundt en pinne. Dette skulle egentlig være en cakepopspinne, men vi brukte et grillspyd i stedet. Fondanten rullet seg fint til hornet, og vi lagde to ører i tillegg.

Med en dæsj gullstøv blandet med vann malte vi hornet i gull. Det ble nesten magisk å se på – i hvert fall dersom man myste.

Etter at hornet tørket på benken, festet vi det på kaken. (Verdt å merke seg at man ikke burde sette på hornet før servering, dersom det ikke blir plass i kjøleskapet) Kaken ble Ikke like fancy som den amerikanske versjonen, men det kommende bursdagsbarnet var i det minste fornøyd. 

Bakverket måtte selvsagt smakes med én gang. Konsistensen var fin, og kakebunnene var gode, men glasuren hadde en overveldende smak av smør. 

Jeg er langt fra overbevist om at det blir noen enhjørningskake i den kommende bursdagen, men dersom det skulle skje vil jeg nok bruke den samme sukkerbrødoppskriften (muligens med en annen type kakestrø) og bytte ut glasuren med en klassisk sjokolade- eller vaniljeglasur basert på smør og melis. Jeg vil nok også lage kakebunn og glasur i to omganger, og dermed senke stressnivået et par hakk. 

I en låve i Jämtland ligger en Michelin-restaurant – i desember er det slutt

De siste elleve årene har en av verdens mest eksklusive og bejublede restauranter, vært å finne noen mil fra svenskegrensen og bare fire timer i kjøring fra Trondheim.

Slutt for svensk suksess

I en gammel låve i Jämtland i Nord-Sverige har gourmet-restauranten, Fäviken Magasinet, tilfredsstilt kresne ganer med eksklusive retter, laget av det ypperste av lokale råvarer. Til tross for enorm suksess og to Michelin-stjerner, annonserte nylig sjefskokk Magnus Nilsson (35) at han slutter, og Fäviken legges ned:

– Det har vært en vanskelig avgjørelse, men jeg føler det er riktig. 14. desember 2019 blir min siste kveld på kjøkkenet, meldte Nilsson på Instagram i vår:

View this post on Instagram

Fäviken to close at the end of the year. Dear Friends, With this note I would like to tell you that this coming season will be my last at Fäviken Magasinet. I have been the chef here for more than ten years now and it has been amazing. Unusually early in my career I was presented with the opportunity to develop and operate an ambitious restaurant in a way that most chefs can only dream about. I have had the chance to work alongside the best team I could have wished for, cooking for the most fantastic guests (mostly). Fäviken has been a project where I have enjoyed tremendous support from the Brummer family who are Fäviken’s owners and my business partners. I have been allowed to grow and develop, and I have enjoyed complete creative freedom. It has been a hard decision, but one that I believe is the right one. The evening of the 14th of December 2019 will be my last. I wanted to share this news now when the coming season is already fully booked, as to not motivate guests to come here just because of the news itself. I hope that my last half-year at Fäviken is going to be business as usual, and that the people come here to enjoy Fäviken and what we have to offer, not because it will end soon, but because it is a magnificent restaurant experience right now. We have truly never been better. When I am done here I am going to spend time with my family, reflect, fish, garden, write, rest and get fit, both physically and mentally. I am not going to lie, I am a little bit tired after all this time pushing the development of the restaurant forward. I would like to thank you all for coming here to work, eat, share, and to be a part of what Fäviken has been and will be for a while longer. I have given one interview on this matter, (with the LA Times) to provide a little bit more depth. For those who are interested, link in bio. To my friends out there working in media: I want to spend my last half-year at Fäviken enjoying my work in the restaurant, not talking about what has been and what is coming. I am very sorry for not making myself available for any more interviews at this time. I hope you understand. Thank you all! Magnus Nilsson

A post shared by Magnus Nilsson (@magnusfaviken) on

Ikke moro lenger

Avgjørelsen kom overraskende på mange, og har skapt overskrifter verden rundt. Den amerikanske avisen Los Angeles Times er de eneste som har fått intervjue stjernekokken om nedleggelsen.

«Vi är fullbokade fram till den 14:e december. Efter det stänger restaurangen för gott. Om ni vill sätta upp er på vår väntelista vänligen skicka oss ett mail till waitlist@favikenmagasinet.se«, står det å lese på sidene til restauranten.

Til avisen forteller 35-åringen at avgjørelsen ble tatt med hjertet, ikke hjernen.

– Det er ikke en strategisk smart beslutning, men hva er grunnen til at noen driver en restaurant som Fäviken? Fordi du vil. Den er kun drevet av lidenskap, forteller Nilsson, som forvandlet det som tidligere var et gammelt kornhus til et spisested i verdensklasse. 

– For første gang våknet jeg, og ville ikke gå på jobb, utdyper han til avisen. 

Bidro i «Chef’s Table» 

Kokken var bare 24 år gammel da han kom til Fäviken for å styre stedets vinmeny. Han anså seg på denne tiden som ferdig med matlaging. I stedet la han hjerte og sjel i å bygge opp et unikt spisested, som etter hvert ble en pilgrimsreise for nysgjerrige matelskere verden over.

35-åringens lidenskap og unike tilnærming til mat, har gjort ham verdensberømt. Svensken har medvirket i populære TV-serier som «Chef’s Table» og Anthony Bourdains «Mind of a Chef».

Fäviken har hele tiden vært et svært personlig prosjekt, og Magnus føler derfor at det ikke ble riktig å overlate driften til andre. Eierne Patrik og Ann-Charlotte Brummer følte også at det ikke ble riktig å drive restauranten uten ham. 

– Uvanlig tidlig i karrièren fikk jeg muligheten til å utvikle og drive en ambisiøs restaurant, på en måte de fleste kokker bare kan drømme om. Jeg har jobbet med den beste gjengen, og laget mat til fantastiske gjester, skriver Nilsson til sine følgere på sosiale medier.

Krevende prosjekt 

Det er ennå ikke kjent hva Nilsson skal gjøre videre, men at det står flere spennende ting på menyen for svensken, er helt sikkert.

I fjor kjøpte nemlig han og kona Tove en 18 hektar store eplegård i Sør-Sverige. Nilsson ser frem til å dyrke både epler og familieliv når Fäviken stenger dørene før jul. 

– Jeg skal bruke tiden med familien min, reflektere, fiske, stelle i hagen, skrive, slappe av og trene – både fysisk og psykisk.

Jeg må være ærlig: jeg er litt sliten etter å ha brukt så mye tid på å utvikle restauranten, skriver han. 

Inspirert av Norge 

Nilsson har vært en viktig stemme for skandinavisk matlaging og har skrevet flere kokebøker. Han er også svært inspirert av Norge, som han helt siden barndommen har hatt et helt spesielt forhold til. 

– I sommerferiene da jeg var liten, tok foreldrene mine med meg og søsteren min, litt mat og et telt med i familiens stasjonsvogn. Noen ganger reiste vi nord, andre ganger sør, og ofte gikk turen til Norge. Jeg elsket ikke alltid Norge da, som jeg gjør nå, skriver Nilsson i en artikkel i reisemagasinet Condé Nast Traveler.

Noreg

Kulinarisk ødeland 

Sammen med en fotograf-venn reiste Nilsson langs hele norskekysten i 2015 – fra Oslo i sør til Kirkenes i nord, for å oppleve landet, kulturen og maten. I artikkelen «Den ultimate norske bilferien» i Condé Nast, skriver kokken om inntrykkene fra landeveien; 

– Maten er en studie i kontraster – mye er fantastisk med dyp tilknytning til landet og kulturen, men det er også mye kulinarisk ødeland der den eneste føden er pølser, uspiselige hamburgere og noe kalt taco-calzone, skriver Nilsson, som trekker frem måkeegg med seilaks som et av turens store høydepunkt. 

Fullt ut året 

De som kunne tenke seg å smake Nilssons og Fävikens gastronomiske mesterverk før det stenger, er dessverre for sent ute.

Restauranten er allerede fullbooket ut året. 

Dette var viktig for Nilsson før han annonserte nedleggelsen, for å unngå sorgtunge middager. 

– Jeg håper mitt siste år på Fäviken blir jobb som vanlig, og at folk kommer for å nyte det vi har å tilby. Ikke fordi vi stenger snart, men fordi det er en fantastisk restaurantopplevelse akkurat nå. Vi har aldri vært bedre.

Kilde:
LA Times

Tør du se bildene? Vi serverer verdens ekleste mat

Casu marzu – Larveost

I Sardinia er det lang tradisjon med å la ost overfermentere såpass lenge at den begynner å råtne, til det punktet at larver kommer kravlende ut av ostemassen.

Mens disse krabatene jobber seg gjennom osten etterlater de seg en syrlig smak som visstnok sitter i ganen flere timer etter at du har spist dem.

Og om det ikke er appetittvekkende nok i seg selv, så insisterer de innfødte også på at osten må spises mens larvene fortsatt er levende.

Selv om dette i utgangspunktet ikke akkurat virker som det beste salgsargumentet, så har de kanskje et poeng, for om noe er mindre innbydende enn å spise en ost med levende larver, så må det muligens være en ost som er så råtten at selv larvene har krepert.

Surstrømming

En video forteller tusen ord:

Chicha – Spyttedrink

Hvis du tilfeldigvis skulle rusle rundt i det latinamerikanske fjellandskapet, så kan det hende du kommer over en og annen liten bopel med en rød pose hengende utenfor døra.

Det betyr i så fall at dette er et sted du kan smake en ganske spesiell drink laget på menneskespytt. 

Det brygges ved at en gjeng sitter og tygger på diverse ingredienser, for så å spytte det tilbake i en stor bøtte.

Denne prosessen gjentas gjerne flere ganger, slik at alle som deltar får gleden av å tygge hverandres spytt, før den gedigne spytteklysa omsider settes til gjæring. Menneskespyttet inneholder nemlig visse enzymer som formodentlig skal være bra for bryggingen. Smaken varierer ettersom hvilke ingredienser som tygges, men drinken har blitt beskrevet som en «vandig milkshake». Om dette ikke gjør deg umiddelbart tørst, så kan bryggeprosessen kanskje heller fungere som en teambuildingøvelse på neste jobbfest?

Alle bilder: Anja Barte Telin, https://www.anjabartetelin.com

Torisashi – Rå kyllingsashimi

Er det noe alle vet, så er det at kylling aldri skal spises rå. Men når noen først sier at du ikke skal gjøre noe, så er det jo alltid noen som vil ta det som en utfordring, og rå kylling er ikke helt uvanlig på visse restauranter i Japan.

Dette til tross for at mange hundre restaurantkunder har rapportert å bli syke etter å ha gomlet det lyserosa kjøttet.

Det japanske helsetilsynet har også advart om helsefarene med å innta torisashi, og ettertrykkelig formanet restaurantene å fjerne retten fra menyen. Det stoppet selvfølgelig bare de som er interessert i tilbakevendende kunder, så hvis du er villig til å risikere å få en livstruende salmonellainfeksjon, så skal det fortsatt være mulig å finne steder hvor du kan spille fjærkre-rulett. Og hvem vet… kanskje smaken er verdt det?

Haepari-naengchae – Manetsalat

I andre deler av Asia er maneter, både de av glass- og brennbare typer, å anse som delikatesser.

Du finner de på menyen i både Kina, Vietnam og Korea, og de serveres gjerne sammen med noen salatblader og litt soyasaus.

Å spise dette hevdes å ha overdreven god effekt på både helse og miljø, og i tillegg skal det også foreligge dokumentert bevis på at retten har afrodisisk effekt på begge kjønn.

Men der begynner jeg å stille spørsmålstegn, for når noe påstås å være såpass overveldende positivt, blir jeg automatisk litt skeptisk. Her virker det som om markedsføringsavdelingen jobber betydelig hardere enn kokkene. Men på en annen side, så liker jo alle barn gelé…

Kopi luwak – Drittkaffe

Jeg valgte å ikke pakke inn forklaringen her, for drittkaffe beskriver faktisk dette produktet på en prikk.

Altså kaffebønner som har blitt spist av et lite indonesisk kattedyr, før massen ferdes gjennom tarmene og kommer ut igjen i andre enden, hvor bønnene så brennes.

Ifølge de som produserer møkka er kattedyrene visstnok meget selektive i henhold til hvilke bønner de spiser, og kaffens reise gjennom fordøyelsessystemet skal også ha en positiv effekt på smaken.

Dette har de også klart å overtale nok kaffeelskere om, til at kopi luwak faktisk er verdens dyreste kaffe. For meg virker hele greia som et ekstremt tilfelle av Keiserens nye kaffe, men så er det jo også noe som heter at «Smaken er som baken».

Tacos de Sesos – Kuhjernetaco

Alle som levde på 90-tallet husker nok epidemien av kugalskap og hysteriet rundt dette. I flere år ble vi pepret med skremmende bilder av elleville kuer på nyhetene, og helsepersoner forklarte at vi mennesker også var i overhengende fare for å pådra oss en avart av den dødelige sykdommen.

Kuhjerner ble fjernet fra både butikker og restauranter over hele verden, men 20 år seinere ser det ut til at faren er over og råvaren er på full fart inn igjen.

Du finner nå ingrediensen i forskjellige retter og menyer i mange land, men kanskje mest appellerende er den Meksikanske hjernetacoen. Kjøttet skal være særdeles mykt og smakfullt, og er dessuten rik på både vitaminer og omega fett. Så da spørs det bare om du klarer å legge bak deg alle de grusomme bildene fra barndommen?

Sannakji – Levende blekksprut

Skal du først utfordre skjebnen med farlige matretter, så kan du like gjerne spise noe som gir deg kule selfies, og akkurat der er det nok lite som kan konkurrere med å innta levende blekksprut.

Dyret er å finne på fiskemarkeder i Sør-Korea og serveres gjerne i en bolle med sesamolje. Noe av gleden med å spise sannakji skal være opplevelsen av sugekoppene som setter seg fast til tungen din mens dyret forsøker klatre ut av munnen.

Om det virker skremmende å spise et helt dyr, så hjelper det heller ikke så mye å kutte av en enkel arm, for tentaklene fortsetter å sprelle selv om de har blitt kappet av. 

Samme hvordan det spises så er det essensielt å huske at du må tygge omhyggelig, for ellers er det stor fare for at tentaklene suger seg fast i halsen og du kveles innvendig. Og da får du nok ikke like mange likes.

Bon appetitt.

Joe Rogan: – Derfor er ikke planteburgeren sunn!

Men hva er det egentlig i disse burgerne, og skal man være skeptisk eller ta i mot disse kjøtt-erstatterne med åpne armer?

Rogan om plante-kjøtt

I USA er begge disse utgavene tilgjengelig, og den svært kjente podcasteren Joe Rogan har testet Impossible Burger og avsagt sin dom.

Er det for godt til å være sant?

Når noe er «for bra» så er det ofte det, men for alle som styrer unna ekte kjøtt har man altså fått en god erstatter som til forveksling smaker og kjennes nesten som kjøttburger.

Impossible Foods Inc. selger ikke bare burgere, men også kjøtt til pizza og liksom-kjøtt man kan handle i butikken og bruke som man ønsker.

Joe Rogan kritiserer den høyteknologiske Impossible Burger

De fleste stiller seg bak miljøvern og en «grønnere politikk», men hva med maten vår? Hvor mye er vi villige til å ofre på det grønne alteret? Vel, Joe Rogan mener at «Impossible Burger» ikke hører hjem hverken på kjøkkenet eller på grillen.

Joe Rogan mener nemlig at Impossible Burger for det meste består av prosesserte planteoljer, og det har han (delvis) rett i.

Impossible Burger inneholder både prosessert kokosolje, solsikkeolje og deres «spesialingrediens»: (ta en munnfull av denne) «Leghemoglobin» – Genetisk modifisert gjær-avledet soya.

Beyond Burger inneholder også prosessert kokosolje, solsikkeolje, og i tillegg, prosessert rapsolje. På disse punktene er Impossible Burger og Beyond Burger ganske like. Så er det opp til hver enkelt hvor skeptisk man velger å være.

Vi kan i hvert fall gi Joe Rogan rett i at de består av mye prosessert planteolje, og det er ikke nødvendigvis veldig sunt.

Studier på dyr

Joe Rogan viste til en studie på rotter: «Rotter som gis den genetisk modifiserte gjær-avledet soya Leghemoglobin (burgerens hovedingrediens) utviklet merkverdige endringer i vekt (vektøkning) og tegn på forgiftning (!).

Hold rotter unna liksom-burgerne.

Denne studien ble publisert av organisasjonen GMO Science og kommer med klare indikasjoner at Impossible Burger ikke egner seg som menneskeføde. Impossible Foods som står bak Impossible Burger avviste denne studien som statistisk ikke signifikant (naturligvis).

Nå skal det sies mye om hva som er trygt og ikke når det gjelder mat, men en ting som er sikkert er dette:

Man tuller ikke med dietter som har fungert for mennesker i titusenvis av år uten at det kan få uforutsette konsekvenser.

Om man endrer, elller innfører nye elementer i vårt kosthold, er dette en risikosport i seg selv. Det er ikke før vi har fått utredet og utprøvd ny kost på mennesker over lengre tid at man vet hva det egentlig gjør med oss.

Er resulatene overførbare til mennesker?

Impossible Foods avviser resultatene av denne studien, men Joe Rogan hevder at det er fordi resultatene «ikke passer» til deres politikk og deres markedsføring av Impossible Burger. I en uttalelse om sikkerheten til deres mat på egen hjemmeside, hevder Impossible Foods at deres produkter overholder alle forskrifter fra The U.S. Food and Drug Administration.

De overholder strenge krav til sikkerhet, også når det gjelder deres spesielle ingrediens «Leghemoglobin», hevdes det.

Joe Rogan derimot, argumenterer videre med at «selv om rottestudier ikke nødvendigvis er overførbare til mennesker, så er alt dette egentlig såre enkelt; om man vil være på en plantebasert diett, så spis ordentlig mat, og ikke greier som er skrudd sammen i et laboratorium.» Han har et poeng der.

Derfor skapte vi Northern Food

Først og fremst: jeg setter stor pris på at du er her.

Tusen takk, flere tusen har allerede lest oss

Northern Food håper å underholde, og informere deg om hva som skjer i mat-verdenen, men på en måte du ikke sett tidligere og med en garanti om at spennvidden hva angår innhold vil være langt utenfor hva du kanskje har vært vant til.

Klarer vi ikke å underholde, kanskje overraske og om vi er heldige, sjokkere, så har vi feilet og prøver igjen.

Har noen andre gjort det tidligere, skal vi prøve å unngå det

Vi i redaksjonen følte tidlig under utviklingsfasen at Northern Food først og fremst har som oppgave å glede leserne med spennende innslag om mat og drikke, men også sette søkelyset på temaer som ofte direkte eller indirekte påvirker hva vi spiser, hva vi betaler for og hvor vi handler – fra antibiotika i kjøttet hos de store fastfood-kjedene, til norsk jordbrukspolitikk og cannabis-markedet i California og de beste drinkene i Oslo og omegn. Vi kommer til å være der og i mange andre segmenter.

Vi setter ingen grenser for oss selv, for vi tror ikke du gjør det heller.

Mer video-innhold

I tillegg til artikler som skal informere og underholde, skal vi også produsere videoinnhold og møte opp på konkurranser og festivaler, reise til steder med eksotisk mat og gjøre og oppleve ting som ikke er dagligdags (samtidig som vi aldri kommer til å bli for snobbete til ikke å anbefale ting til matpakka).

PS: Du kan enkelt navigere deg til en forside som kun lister mat, drikke eller alt mulig annet som «politikk» eller «tips» – du finner alltid taggene på venstre topp i en artikkel og alltid med samme URL før tag-en: https://northernfood.no/tag/mat/

Mer innhold og flere personligheter – konkurranser og intervjuer

Du vil i tiden fremover se mer innhold, også video som nevnt, og vi vil fortsette å finpusse designet (vi er allerede klare over et par grensesnitt-utfordringer) fortløpende.

Vi har akkurat startet, og alle som har drevet med noe på nett vet at man aldri blir ferdig, den samme regelen gjelder for Northern Food, både hva angår grensesnittet som serverer innholdet vårt, og spennvidden i hva vi skal vise deg av mennesker, mat og drikke i tekst-, video og bilde-form. Vi vet kultur fortjener mye bilde og videoinnhold av ypperste kvalitet, og det akter vi å få til.

Igjen: tusen takk for at du tok sjansen ved å klikke deg inn på en ny norsk merkevare, eid av en av, om ikke det eneste, uavhengige medieselskapet i Norge; Pollination Publishing.

Uansett hva det måtte gjelde, ta kontakt med meg direkte: trond@northernfood.no. Tips? Kontakt redaksjonen.

Med ønske om en spennende hverdag på alle måter,

Trond Bie, eier og ansvarlig redaktør,
Pollination Publishing og Northern Food

PS 2: Følg oss på Facebook og Instagram:

View this post on Instagram

Summer can't be over yet

A post shared by Northern Food (@northernfood.no) on

Vi opplevde drinker på tre helt forskjellige barer i Oslo

Northern Food tok turen til tre av de kanskje best kjente drinkbarene i Oslo.

Bar Boca

Først ut: Bar Boca som holder til i Thorvald Meyers Gate 30 og har åpent fra 11 til 03:30 i helgene og 01 eller 02 avhengig av hverdag.

Bar Boca får 4,5 av 5 mulige stjerner på Yelp.

Bildet er nok til å gi god stemning:

Her serveres svært ferske drinker (som man ofte må stå i lang kø for) med frukter presset for herlig fruktjuice, så vel som servert drinken i visse tilfeller.

Jan Vardøens drinkbar er satt til 50-tallet, noe som gjør ting ekstra intimt om det er mange om beinet.

Nedre Løkka

Her ble vi servert en oransje drink med det friske (som drinken) navnet «Adult Entertainer» på adressen Thorvald Meyers (igjen) gate 89.

Nedre Løkka har åpent fra 16, har stengt på søndager, men holder det gående til 03 i helgene og 01 på hverdager.

3,5 av 5 stjerne får Nedre Løkka på Yelp.

Haugevis med stilpoeng:

View this post on Instagram

Dude.. stop showing off 😅😘

A post shared by Nedre Løkka Cocktailbar (@nedrelokkaoslo) on

Nedre Løkka var så snille å dele Adult-oppskriften med oss, og dermed også dere (for mål, ta utgangspunkt i «Pisco Beats» og prøv deg frem):

  • Koskenkorva
  • Pure passion
  • Fersk pasjonsfrukt
  • Ingefær
  • Sitron
  • Agave

Den lilla er døpt «Pisco Beats» og den fikk vi også oppskriften til:

  • 4cl pisco
  • 4cl lime jus
  • 1cl rødbetjus
  • 1cl epplejus
  • 2cl agave
  • Eggehvite
  • 4 dråper tabasco

Torggata Botaniske

Bilde: Torggata Botaniske.

Det er noe merkelig dyrisk på navnet til denne drink-baren i Torggata 17B vi ikke kan sette helt fingeren på…

Torggata Botaniske scorer det samme som Bar Boca på Yelp: 4,5 av 5.

Fra 14 til 01 på natta serverer Torggata Botaniske drinker, blant annet med urter de dyrker selv (doh):

Bilde: Torggata Botaniske.

Uansett: sett øynene dine i en drink som er like grønn som «Poison Ivy«, men som ikke bærer navnet, for dette er en…

«Orlando Hyllebloom«!… (?)

Navnet «Razzle Dazzle» er dog et helt naturlig navn for denne drinken, også servert av Torggata Botaniske:

LES FØR DU SMØRER: Norsk matpakke-kultur er helt unik

Som nordmenn flest, kjenner vi begrepet «matpakke» ut og inn. Det kan være snakk om en standard medbragt, trist skolelunsj – vanlige brødskiver med brunost og hvitost, eller noen brødskiver slengt sammen i sekken om vi er på tur ut i det fri. Ikke noe rart eller uvant med dette for oss nordmenn.

Om man derimot betrakter det hele utenfra, med et perspektiv som kun folk fra andre nasjoner kan ha, stiller det hele seg annerledes.

Lunsj er hyggelig, men det samme er en god matpakke – vær kreativ: hva kan man pakke som ikke krever å være fryst hele dagen?:

Så norsk som 17. mai

Dette helnorske fenomenet skaper forundring hos utlendinger og andre som er vant til en helt annen type lunsj.

Yrkesfolk og skoleelever utenfor Norge spiser faktiske smørbrød, landganger eller varme lunsjer på jobb eller skole.

«Hvorfor er nordmenn så kjedelige i matveien når de er på jobb eller skole?» Det er nettopp dette spørsmålet som mange stiller seg når ‘matpakken’ betraktes utenfra. Svaret er rett og slett at dette er en godt innarbeidet norsk og fargeløs tradisjon, og det er ingen grunn til å endre dette!

Grovbrød – vi elsker det!

Matpakke – så tenker man ikke mer på det!

Det som er helt klart: matpakken er her for å bli. Vurder alle fordelene en slik matpakke har:

  • Det er svært lett og hurtig å lage.
  • Man sparer penger i stedet for å kjøpe en dyr lunsj.
  • Det er miljøbesparende, ikke behov for mange produksjonsledd.
  • Man slipper hodebry. Vi trenger ikke å tenke ut ‘hva man har lyst på i dag’, svaret er nemlig: det samme hver eneste ukedag!
  • Det kan til og med ses på som hypermoderne – tenk minimalisme i dens presentasjon.
  • Det er tillatt å være litt vågal: pynte hvitosten eller salamien med paprika, tomat eller agurk. En kan til og med legge noe oppå kaviaren eller leverposteien.
  • Man føler seg inkludert i et ‘matpakke fellesskap’ når andre på skolen eller jobben spiser det samme.
  • Man havner ikke i matkoma av en for heftig lunsj
  • Lunsjpausen kan være kortere. (Det tar ikke så lang tid å hive i seg noen brødskiver). Man blir mer produktiv med en kortere lunjspause.

Matpakkens opphav

Noen hevder at tradisjonen utviklet seg fra den såkalte ‘Oslo Frokosten’ på 30-tallet. Dette var et gratis måltid for datidens skoleunger som bestod av brød, ost, melk, noe eple og appelsin – gjerne servert i litt triste omgivelser med en snerpete lærerstab, utstyrt med spanskrør i bakgrunnen.

Selv om det kan være noe i dette, så er det sannsynlig at matpakken har en eldre historie enn dette, og vi har vondt for å tro at våre forfedre klarte seg uten denne praktiske og undervuderte følgesvennen. Men vi kan gå god for at matpakken har en nøysom og nesten litt blyg kvalitet over seg.

Dette står i god stil med den forgangne, nesten litt puritanske norske folkesjela. Dette var tross alt lenge før oljeindustrien gjorde oss rike og verdensvante. Selv om vi har bedre råd nå, så holder vi på matpakken, og med gode grunner. Hverdagen er ikke noe å feire, og matpakken er et sterkt symbol på dette!

Hvordan lage den perfekte, kjedelige matpakke?

  • Benytt tre eller fire brødskiver (brødet bør ikke vøre for fancy). Dette er en vanlig mengde med brød i en standard matpakke
  • Alle skivene smøres med valgfri type smør (smør kan droppes for en tørrere opplevelse)
  • Benytt helst ikke mer enn en type pålegg per skive
  • Brunost bør være en av påleggstypene
  • Ha på alle påleggene. Med eventuell topping om du må.
  • Det hele legges i en lunsjboks, eller aller helst pakkes det inn i grått matpapir for å oppnå ‘den grå kvalitet’

Fremtidens matpakke

Matpakken er helt klart her for å bli, med alle de fordeler den bringer med seg. Den taler til noe i oss, kjenselen av en sømmelig, fordums og urnorsk hverdag. Uansett om den kommer i matpapir eller i en egen boks, så skal vi sette pris på denne helnorske, litt arkaiske tradisjonen. Vi defineres tross alt i stor grad av våre tradisjoner og vårt opphav.

Kjedelig og «for vanlig» sier noen, men tenk på at den alltid er der for oss når vi trenger den. Og selv om matpakka ikke gjør så mye av seg, så har den alltid hatt en sunn tilstedeværelse.

Resepten på fremtidens matpakke skal dermed være av det samme slag som det alltid har vært: en nærmest asketisk opplevelse. I uoverskuelig fremtid kan vi se frem til at matpakken vil bestå – så lenge vi priser et måltid vi ikke trenger å glede oss til.

Hvorfor er dette skrevet på undersiden av en ølboks?

«Tactical OPS Brewing» har skapt storm rundt sitt eget øl ved å kaste seg på et svært populært, og et aldri så lite ømt politisk tema i USA.

«EPSTEIN DIDN’T KILL HIMSELF»

Meldingen på øl-boksen referer til Jeffrey Epstein som var en mektig og rik forretningsmann som i flere år ble beskyldt for å drive et stort pedofili-nettverk med kontakter med de rikeste og mektigste personene på kloden.

Døde på cella – mange tror han ble drept

Så da tiltalen kom mot Epstein og han ble fengslet i New York i påvente av rettegangen, var det nok svært mange personer der ute som var veldig redde for hva han kom til å si om dem for selv å slippe unna den strengeste straffen.

Med andre ord:

mange er sikre på at han ble myrdet i cella etter at rutineoppfølgninger ikke ble utført 10. august, morgenen han ble funnet død.

Noen av øltypene Tactical OPS Brewing fra Fresno, California, kan by på.
Bryggeriet har noen helt spesielle tappetårn.

Baden: – Det ser ut til at han ble drept

Saken etterforskes av det amerikanske rettsvesenet etter at den første rapporten konkluderte med at han tok livet av seg.

Spol noen måneder frem i tid og Michael Baden lot seg intervjue av Fox News. Baden er en svært kjent etterforsker med mange tiår under beltet. Han var også med på å skape den første rapporten om Epsteins død, men er nå hyret av broren til Epstein som tror han ble myrdet.

Det tror Baden også:

Denne Donut-sjappa i Oslo gir deg to ting du trenger på morgenen: sukker og kaffe

Bakertid

Hver morgen klokken halv syv ankommer kjøkkensjef, Fay Monique Thorp, det lille kjøkkenet på Youngstorget i Oslo.

Sammen med sine kollegaer skal hundrevis av donuts kjevles ut av deig, kuttes, heves, friteres og glaseres uten hjelp av maskiner – her blir alt gjort for hånd.

Thorp har servert oss både kaffe og donuts i den svale bakgården bak butikken for prøvesmaking. Rundt oss er det store, grønne planter og skygge for solen.

Ingen fagbrev, kun lidenskap

De luftige og kreative donutene er nesten ikke til å tro, spesielt siden ingen av de ansatte har utdannelse innen baking- eller konditor-fag. For Thorp, og My Ugly Baby generelt, handler alt om glede, lidenskap og engasjement.

Bakingen har fulgt Thorp siden barndommen. Allerede som åtteåring fikk hun sin første bestilling – en ostekake med druelokk, betalt av besteforeldrene.

Som så mange andre før henne ble presset om å skaffe seg studiekompetanse, og bakingen forble på hobbybasis fram til hun flyttet til London for å ta siste året av en bachelorgrad i kunstfotografi. I storbyen ble hun inspirert av de selvstendige selgerne som solgt håndlagede bakervarer på søndagsmarkedet i Brick Lane. Dette ledet, sammen med et abonnement på et bakemagasin, til en ny iver for baking som Thorp brakte med seg tilbake igjen til Norge.

Thorp hadde fra og med da skikkelig blod på tann. Bakingen gjennomsyret både fritid og jobb. Som ansatt på et tatoveringsstudio begynte hun å selge cupcakes til kunder med lavt blodsukker og lønnen gikk til kjøkkenutstyr og kokebøker. Så fikk hun en god idé: «Jeg kom på at jeg har en fotoutdannelse til x-antall hundretusen og at jeg like gjerne kunne ta noen kule bilder av kakene,» sier hun.

«Da begynte jeg å få bestillinger fra venner og bekjente som ville ha bursdagskaker, så eskalerte det bare derfra.» Utrustet med flere tiårs erfaring og et bibliotek av kokebøker fikk Thorp jobb som baker på et konditori i hjembyen, Jessheim, men monotonien av suksessterte og marsipankaker måtte vike når hun etter kort tid ble tilbudt drømmejobben; kjøkkensjef på Fryd, forgjengeren til My Ugly Baby.

Foran oss på bordet ligger det to donuts; den første heter ”Milk & Cocoa Puffs” og er en donut med hvit glasur og sprø sjokolade flak på toppen. Den knasende amerikanske frokostblandingen gir en god kontrast mot den myke brioche donuten.

Internasjonalt team

Hos My Ugly Baby har de alltid tolv forskjellige donuts som roterer hver uke og denne donuten er et godt eksempel på hvordan Thorp oppfordrer til idémyldring for sitt internasjonale kjøkken-team.

Ikke bare letter det på arbeidsmengden hennes, men det gir også de andre muligheten til å bidra med å etablere profilen til butikken under det nye navnet.

Det er også flere favoritter som er så populære at det bare blir gjort små endringer fra uke til uke. Det er for eksempel alltid en sukkerdonut, enten det er kardemomme eller kanelsukker. Det er alltid en sjokoladedonut, men det veksler mellom hvilken sjokolade som blir brukt som topping som for eksempel vår donut nummer to med sjokoladeglasur toppet av et brownie kakestykke og karamellsaus. Til sist blir det alltid laget eplefritters av den gjenværende deigen slik at ingenting blir kastet bort.

Hvor stammer egentlig det navnet fra..?

Før vi går videre må vi snakke om elefanten i rommet; navnet. Hvorfor heter butikken My Ugly Baby?

Som det aller meste her kommer det fra en kollektiv idémyldring blant alle de ansatte – hva er vi og hva representerer vi? «Man skal egentlig ikke spise masse donuts, men du vet jo hvordan vi nordmenn er: ”Jaja, det er jo torsdag i dag…”» Thorp tar den norske kulturen litt på kornet. «Det finnes jo egentlig ikke noen stygge barn. Man er glad i dem uansett, men vi er på mange måter en guilty pleasure

Det er en ganske god observasjon. Selv i mosjonsnasjon nummer én, altså Norge er det, i alt fitnesshysteriet, en sterk tradisjon i å sette av tid til å kose seg litt. Man prøver å gjemme det bort, men som med My Ugly Baby er det vanskelig å ikke bli glad i det.

Når det kommer til kos går bakverk og kaffe hånd i hånd. Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til kaffekonsum og hos My Ugly Baby matcher entusiasmen for donuts med like høy entusiasme for kaffe.

Egen kaffe

For mens Throp tar seg av bakingen er Ayae Maki Fredheim ansvarlig for butikkens eget kaffemerke som de selger både i butikken og som et abonnement på nettsidene deres. De brenner bønnene selv og har kaffesmaking hver uke for å forsikre seg om at brenningsgraden og tilberedningen er perfekt.

Kaffen hos My Ugly Baby har en litt lysere brenningsgrad en det som er normalt som bringer frem de søte smakene i kaffen, ofte fruktige eller blomsterte noter. «

Det er det den nordiske kaffen er kjent for, den er ikke så bitter.» forteller Thorp mens vi drikker opp før vi går. Det blir spennende å følge utviklingen til My Ugly Baby mens de utvikler sin nye profil, men de har i det minste et godt grunnlag av glede og entusiasme å bygge ut ifra. Thorp og resten av teamet har noen virkelig gode idéer, og så lenge selvbeherskelsen vår er så svak som den er, kommer vi til å stikke innom en tur når vi ”tilfeldigvis” er i nabolaget.

Har noen prøvd å selge deg vann på denne måten før?

Prøver noe nytt for å selge noe så banalt som vann.

Kan vann være tøft?

Om du kjenner en underfundig vellystig følelse mens du spiller Counter Strike og pekefingeren dirrer mens du meier ned fiendene og pælmer nedpå Monster har du nå et alternativ. Eller om du er en av dem som takker nei til en dram, du er såkalt «straight edge», så har du endelig et alternativ med like mye infernalsk mojo som sterkøl eller brennevin!

Dette kunne vært selskapets slogan, men den der er forfattet av oss for å gi et førsteintrykk av denne særdeles nye og veldig amerikanske merkevaren der trikset er å selge deg det mest banale produktet på jord, på en helt ny måte. «Murder Your Thirst» er merkevarens slogan. Drikken skal dog ikke være for de som ikke bryr seg om hva de drikker, for dette er fjellvann med naturlige elektrolytter og mineraler.

Vann som kjøpes i Norge bør jo være ganske ekstraordinært, da vi allerede har godt vann lett tilgjengelig i springen.

Liquid Death frir til store «subkulturer»med fokus på disipler av metal, punk og rock – den typen.

Test

Det skal mye til for å treffe slike nisjer med noe så tradisjonelt som vann. Klarer «Liquid Death» kunsstykket? Vel, det er i så fall ikke markedsføringen det vil stå på om de ikke klarer, heller det faktum at øl i mange tilfeller er bedre uansett.

Jeg spurte Trond Bie, eier av Pollination Publishing, om han kunne handle og teste vannet for oss. Fordi han bor i Los Angeles kjenner han til problemet med kvaliteten av vannet fra springen, og drikker derfor mye boksevann, helst med kullstyre og smak, mens Fiji er favoritten uten disse to egenskapene.

«Jeg er ikke helt solgt, av to grunner: dette vannet smaker for «hardt» og om man drikker en slik boks i bilen, ser det ut som man drikker øl med fare for å bli stoppet. Uansett er dette en god tørsteslukker, men jeg foretrekker Fiji. Uansett pluss for at bokser holder vannet kaldere, lengere».

«Dette at vannet smaker hardere enn Fiji som er min favoritt fordi det smaker mye mer balansert, er trolig høy pH-verdi noe som gjør vannet mer alkalisk enn de aller fleste».

Hadde du handlet?

Selv om det kanskje er noe motstridende og paradoksalt over det å skulle pakke inn noe så livgivende og vakkert som vann i en boks med hodeskaller og død, må vi uansett si oss imponerte av den visuelle markedsføringen som får noe til så PR-klisjéfylt, men sant: «folk snakker», og det om noe så banalt som vann.

Det er ikke overraskende merkevarevannet er skapt i USA, der det i det store byene spesielt har dårlig vannkvalitet. Med andre ord blir det mye handel av vann i forskjellige smaker og med og uten kullsyre. Det er nærmest sjokkerende at «Liquid Death» sitt vann hverken inneholder vann eller kullsyre med en så kraftig merkevare og salg på Amazon.

Intervju

Vi hadde noen spørsmål til mannen bak konseptet. Navnet er Mike Cessario. Cessario er både grunnlegger og sjef for Liquid Death Mountain Water.

Geir Magnus: – Å holde seg unna plast høres smart ut, men kan du forklare årsaken bak? Mike: Sjokkerende 91 prosent av plasten er ikke resirkulerbar og ender opp med å forurense havene – enda mer nå som Kina sluttet å kjøpe plastsøppel fra USA. Som et resultat sender de fleste resirkuleringsselskaper i USA bare plast til deponier i stedet for å gjenvinne. Problemet er at det koster for mye, og det er ingen som vil ta resirkulert plast. Derfor valgte vi å bruke aluminiumsbokser i stedet. Aluminium blir faktisk resirkulert fordi det er lønnsomt å resirkulere. Aluminium er også uendelig resirkulerbart og inneholder 20 ganger mer resirkulert materiale per beholder enn en plastflaske. Dette er grunnen til at vi har vårt motto: #DeathToPlastic.

Geir Magnus: – Hva var inspirasjonen for «Liquid Death»? Var det et ønske etter en merkevare å ha det moro med, eller for få alle til å drikke mer vann?

Mike: – Vi elsker helse og bærekraft, men vi elsker også metal, punk, skrekkfilmer og komedie. «Liquid Death» var en måte for oss å kombinere alt dette til ett produkt. Ved å ha det morsommere med vann, kan det få flere til å drikke det oftere.

Geir Magnus: – Men hvordan transporteres vannet fra Østterike til British Columbia? Er ikke det en miljøbyrde?

Mike: – Vi flytter for tiden produksjonen til Brish Columbia.

Geir Magnus: – Flere i Norge er sikkert interesserte i å teste – hvor handler man?

Mike: – På nåværende tidspunkt fokuserer vi på å øke nett-salget. Vi undersøker også mer tradisjonelle murstein og mørtelalternativer, og vi har allerede noen hundre direkte detaljhandelskontoer som bestiller fra nettstedet vårt.

Geir Magnus: – Mange med kjennskap til amerikansk subkultur kjenner til TV-serier som «Adult Swim» og «Metalocalypse» (som deler det visuelle utrykket). Er dette en hyllest til disse?

Mike: – Reklamen for «Liquid Death» ble faktisk produsert av min medgründer, Will Carsola, som også er skaperen av showet «Mr. Pickles» som går på Adult Swim. Vi er helt for å ta en rar og nærmest respektløs tilnærming til merkevarebygging, og Will er den perfekte partneren.

«Atomik» er vodka fra atom-tragedien Tsjernobyl

Ved å servere det nye vodkamerket «Atomik» fra «The Chernobyl Spirit Company» skulle man kansje tro at dette ordet får flere betydninger.

Råvarer med helt spesielle egenskaper?

De sterke dråpene er nemlig destillert fra råvarer som høstes innenfor det som tidligere ble kaldt «den forbudte sonen», eller «Tsjernobyl-sonen». Sonen er et avsperret og høyt radioaktivt område like rund atomkraftverket i Tsjernobyl.

I 1986 oppsto det som betegnes som verdens verste atomulykke ved kraftverket etter at en reaktor eksploderte. 
Tradisjonell branding for i utgangspunktet en utradisjonelt merkevare.

Offisielt resulterte ulykken i minst 32 døde de første dagene, et tall det spekuleres i om er langt høyere.

Senere ble hele område evakuert og skadevirkningene etter ulykken er fremdeles omfattende den dag i dag. Over 30 år senere står en hel by folketom og området er et av verdens mest radioaktive.

Tsjernobyl-sonen har de siste årene tiltrukket seg en del turisme. Dette vil antagelig ikke avta med det første etter at HBO hadde suksess med miniserien «Chernobyl». Likevel er sonen stort sett et attraktivt område for forskere fra hele verden. Her studerer man hvilke effekter strålingen har hatt på omliggende fauna, dyr og planter. Det er nettopp forskere som nå har destillert seg frem til en helt egen vodka (så da bør det være trygt?), det første konsum-produktet produsert innenfor Tsjernobyl-sonen på over 30 år!

Derfor gjør de det

Målet til forskerne var å finne ut hvor mye av strålingen i området som overføres til avlinger og det ble brukt rug-korn plantet innenfor den radioaktive sonen, samt grunnvannet fra samme område til å fremstille produktet.

James Smith er klimaforsker ved universitetet i Portsmouth og en del av teamet bak Atomic. Etter endt destillering og omfattende tester forteller Smith til engelske BBC at det må konkluderes med at «Atomik ikke inneholder vesentlig mer stråling enn andre typer vodka».

«Enhver kjemiker vil fortelle deg at når man destillerer et produkt, blir urenheter igjen i avfallstoffet», forklarer Smith. 

Det vil altså si at strålestoffene ikke følger alkoholdampen videre til det ferdige produktet men blir igjen i kornblandingen. Flasken med vodka ble etter tilvirkning sendt videre til Universitetet i Southampton for omfattende testing, men her kunne man ikke måle tegn til unormal radioaktivitet.

Det eneste problemet foreløpig er at det kun finnes en flaske «Atomik» i verden, så entusiaster kan ikke slukke tørsten på byens egen vodka med det første. Forskerne planlegger imidlertid å produsere flere. På den måten håper man å finansiere videre undersøkelser og tiltak som kan hjelpe mennesker i og rundt området.

Vodka kan også være en veldig typisk eller utradisjonell drink der halve greia er rare kombinasjoner, farger og selvsagt historien bak.

Norske kaffetradisjoner erobrer verden

Norske kaffetradisjoner strekker seg 100 år tilbake i tid, til da man visstnok ikke kunne drikke ferskt vann uten å bli dårlig.

Løsningen ble først å brygge vannet om til alkohol, men da forbudstiden satte en stopper for den slags måtte man finne på en annen måte å rense vannet, så dermed tydde folk til kaffe istedet.

Aeropress er ikke oppfunnet av en nordmann, og bryggemetoden er ikke tradisjonell, men jaggu gjør nordmenn ofte det bra i disse konkurransene:

Kokekaffen tar av

Det er nettopp den gammeldagse kokekaffen som nå er på full innfart i resten av verden. Dette er altså typisk lettbrent kaffe som kokes rett i kjelen før den helles over i koppen, med grums og all ekstra smak som blir sluppet ut ved denne kokemetoden. Mmm!

Det kan hende det enda er en stund til de mest hardbarka italienske kaffesnobbene lar seg overtale til å betale for en kopp norsk kokekaffe, men hvis du er ute i skogen og samler en gjeng gode venner rundt et leirbål, er det liten tvil om at kokekaffen har en helt spesiell plass i Norges hjerte.

Kilde:
Eater.com

Disse kjedene serverer potensielt farlig hurtigmat

En pekepinn på kvaliteten

Selv om disse tallene er amerikanske og har begrenset relevans i Norge, kan undersøkelser fra USA gi en viss pekepinn på hvordan det generelt står til med hurtigmatkjeder og bærekraftig matproduksjon.

Vi skal ikke her komme inn på hvordan kjøtt og konsum påvirker miljøet i stor skala, men selv om CO2-avtrykket er en viktig faktor, bør ikke den problemstillingen overskygge hvordan kjøtt enten kan gjøre oss friskere, eller i verste fall, syk.

Årlig scoring hos de største hurtigmatkjedene

Hvert år vurderes de aller største hurtigmatkjedene i USA med noe som heter «Chain Reaction Antibiotics Scorecard». Her får kjedene karakterer i forhold til bruk av antibiotika i kjøttproduksjonen der kjedene henter råvarer.

Denne rapporten vurderte 25 av de største burger kjederestaurantene og topp 25 kjeder med generell hurtigmat. Rapporten tar for seg forsyningskjeden med kjøtt og fjærfe, deres retningslinjer for bruk av antibiotika i kjøp av storfekjøtt og åpenhet til kundene rundt forsyningskjedene for kjøtt.

Mange av disse kjedene opererer også i Norge, så det er greit å få med seg hvordan ståa er rundt det med generell bruk eller overforbruk av antibiotika. Men for å få et fullstendig bilde av situasjonen bør det foretas lignende tester under norske forhold.

Antibiotika i kjøtt – hvorfor?

Det har lenge vært benyttet antibiotika i kjøttproduksjon, både i svin, storfe og fjærfe. Grunnen er naturligvis å forebygge sykdom hos dyrene.

Problemstillingen er kjent: man vil unngå sykdommer hos dyrene, men samtidig ikke bruke så mye medisiner at bakteriene utvikler resistens mot antibiotika.

Om det skjer vil man kunne være i fare for å konsumere sykdommen fra dyrene, og spesielt om kjøttet ikke er stekt godt nok.

Det er verdt å legge merke til at det ikke er rester av antibiotika i kjøttet, men at det altså kan være resistente sykdomsfremkallende bakterier i kjøttproduktene. Disse bakteriene kan også spre seg fra gårdene på andre måter, og til og med fra avrenning av vann.

Chipotle og Panera Bread på topp

Resultatet av denne rapporten viser at Chipotle er den eneste av kjedene som har fått topp karakter.

De fikk «A», mens Panera Bread var like bak med en «A-». Andre kjeder som Starbucks, Little Ceasars, Chilis, I HOP, Jack in the Box, DQ, Olive Garden og Buffalo Wild Wings fikk strykkarakter «F»! Taco Bell fikk en «D» mens Wendy fikk en «D+» på undersøkelsen.

McDonalds fikk et lyspunkt i og med at de beveget seg opp fra en «F» i fjorårets undersøkelse til en lovende «C» i år. For fremtiden lovet McDonalds å revidere leverandører og gi publikum regelmessige rapporter om fremgangen.

Subway fikk også en «C» og har forpliktet seg til å servere storfekjøtt oppvokst uten antibiotika innen 2025.

Beste Burger og ansvarlig oppvokst Storfe


BurgerFi og Shake Shack ble kåret til «Beste burger restaurant» for andre år på rad i denne undersøkelsen. Dette har med å gjøre at de benytter ansvarlig oppvokst storfekjøtt på deres restauranter. Dette har betydd økt omsetning for disse kjedene.

Selv om mange av disse kjedene ikke er tilstede i Norge og dermed har mindre relevans for oss nordmenn, så er det viktig å vite om denne trenden der forbrukermakt faktisk fungerer! Tredjeparter som gir slike scoringer har en reell innflytelse på kjedene, og de vil etterstrebe å tilby et tryggere og bedre produkt til kundene.

Det er stor etterspørsel i markedet etter bærekraftig oppvokste matprodukter. Selvfølgelig vil vi ha mat som kommer fra dyr oppvokst uten antibiotika. Og det får vi også.

Norge har heldigvis fremdeles et av de laveste nivåene av antibiotikaresistens i Europa, og det kan vi regne med vil fortsette, da vi helt klart har bevisste og gode holdninger rundt vår kjøttproduksjon.

Cola har alltid sagt nei til dette – nå gjør de helomvending

Har stått på sidelinjen, men ikke nå lenger.

Coca-Cola Energi – kan bli en vinner, kan bli en fiasko

Produktet er å finne i en butikk nær deg, og om du allerede elsker Coca-Cola eller Coca-Cola Zero så kan det hende du har grunn til å glede deg.

For den nye Coca-Cola Energy inneholder hele tre ganger så mye koffein som vanlig Coca-Cola, og dette er sånn cirka det samme som er i en vanlig kopp med kaffe. I tillegg kommer du til å få en dose Guarana med på kjøpet.

Cola har for lengst prøvd seg i markedet for smakfullt vann.

Guarana er altså et ekstrakt av en type Sør-Amerikanske nøtter som gir en energi-oppkvikker, men uten at du får spinnville nerver, slik du kan få av koffein.

Coca-Cola Energy inneholder 114 mg koffein per 375 ml, som er over tre ganger så mye som vanlig Coca-Cola, og som sagt, nesten like mye som er i en vanlig kopp med kaffe.

Hvor finner jeg denne Trylledrikken?

Den er allerede på plass i Storbritannia og Spania, og nå også i Norge.

Naturligvis så kommer den i sukret versjon og i lett utgave som Coca-Cola Energy Zero. Om du tar turen over dammen til USA vil den også være tilgjengelig med kirsebærsmak, her vil du altså finne Coca-Cola Energy Cherry og Coca-Cola Energy Cherry Zero.

Man kan jo spørre seg hvorfor Coca-Cola Company først nå går inn i markedet for energidrikker, da vi allerede er tiår etter at Monster, Red Bull og andre varianter har kjørt på og utnyttet markedet for hva det er verdt.

Det kan godt sies at Coca-Cola innser at folk som jobber mer, studerer mer og er med på mer fritidsaktiviteter enn noensinne trenger en eller flere boost gjennom dagen, og da spesielt for de som ikke drikker kaffe. Forklaringen er vel mer at de bare har vært ‘sen i avtrekkeren’. Det er noen legale grunner også, da Monster Energy har vært i en voldgiftskamp med Coca-Cola, som har hindret leskedrikkjempen i å lansere deres egen energidrikke noen år tilbake. Det skal også nevnes at Coca-Cola eier en andel av Monster Energy.

Energidrikker er i stadig vekst

Siste år økte markedet for energidrikker med 11,2 prosent, og denne økningen går delvis i takt med et lavere forbruk av vanlig brus.

I denne sammenhengen kan det være en «velsignelse» for mange at Coca-Cola nå kommer med energidrikk med tanke på at det er mange som har brukt vanlig Coca-Cola som energidrikk, men da med en relativt lav dose med koffein.

Det fører igjen til at man drikker mer Coca-Cola (eventuelt med sukker) for å få samme effekt og med påfølgende sukkeroverdose. I så måte ser det ut som om Coca-Cola Company har gjort et smart trekk, om enn i seneste laget. Det er ingen tvil om at energidrikker generelt er i vekst, og kommer nok til å være det i overskuelig fremtid. Det var nok bare et tidsspørsmål før Coca-Cola hev seg med på lasset, og vi spår en stadig oppadstigende kurve for energidrikker over hele fjøla.

Hva med smaken?

Det er ikke til å komme unna at det er mange som mener energidrikker smaker pyton, og riktignok er det mange fæle smaksalternativer.

Her er meningene mange, men for de som elsker Coca-Cola, er det lite å frykte med Coca-Cola Energy, som vil ligne vanlig Coca-Cola i smak. Den inneholder koffein fra naturlige kilder, Guarana og B-vitaminer. Både Coca-Cola Energy og Coca-Cola Energy Zero vil tilbys i 250ml bokser. Forhåpentligvis vil det etter hvert komme i større enheter. Så gjenstår det å se om Coca-Cola også her vil sette gullstandarden for energidrikker, som de allerede har gjort med Coca-Cola Original og med andre drikker og produkter.

Drikker du av plastflasker?Advarer mot gift

Flasker som fremdeles er på markedet lekker gift

Forbrukere advares stadig mot de miljøskadelige virkningene av plastflasker, men ikke alle er klar over de potensielt negative helseeffektene.

Flere flasker på markedet lekker giftstoffer, og forskere verden over advarer om helseskadelige effekter ved eksponering over tid. Hormonell påvirkning er noe som spesielt vekker bekymring. Stoffet Bisfenol A (også kalt BPA) som finnes i emballasje og hermetikk er en av verstingene. 

– Stoffet kan virke som østrogen i kroppen, og potensielt endre utviklingen av puberteten, minske fruktbarhet, øke fett, samt påvirke nerve- og immunsystemet, advarer The American Academy of Pediatrics, som arbeider med barnehelse ifølge nettsiden U.S. News. 

Spesielt skadelig for barn 

Den samme organisasjonen advarer også mot Ftalater, et stoff som er hyppig brukt i emballasje, og som kan påvirke utviklingen av mannlige kjønnsorgan, øke faren for overvekt og risiko for hjerte- og karsykdommer. Disse giftstoffene kan være spesielt skadelige for barn, som fortsatt er under utvikling, men voksne advares også om å være forsiktig og bevisste på hvilke produkter de velger. 

Rom for forbedring 

I en test av drikkeflasker utført av Forbrukerrådet i fjor, ble det funnet at mange av flaskene på det norske markedet lekker helseskadelige stoffer. 

– Det gjelder å velge giftfrie produkter der vi kan. Den store variasjonen i hvor mye helseskadelige stoffer flaskene lekker, viser at flere produsenter har et betydelig forbedringspotensial. Ikke minste gjelder det produsenter av drikkeflasker som brukes av barn, og som selges av en rekke store forhandlere i Norge, uttalte fagdirektør for Handel i Forbrukerrådet Gunstein Instefjord til forbrukerradet.no

Potensielt helsefarlig over tid

Blant stoffene som ble funnet i testen var blant annet ftalater, bisfenol A og bly. Flaskene inneholdt svært små mengder helseskadelige stoffer. Likevel kan de bidra til en total eksponering av kjemikalier som kan medføre helsefare. 

– Vi fant likevel overraskende mange uheldige stoffer, blant dem flere regulerte giftstoffer. Flere av flaskene lekker både fosfororganiske og bromerte flammehemmere i tillegg til mange andre kjemikalier vi bør ha minst mulig av, og som derfor er regulert. Mange av flaskene brukes av barn i barnehager og skoler, sier Instefjord til Forbrukerrådet.  

Unngå høy temperatur 

Å beskytte barna sine og seg selv mot eksponering for giftstoffer er ikke alltid like lett. Spesielt når man kjemper mot en usynlig fiende. Likevel er det enkelte ting man bør huske på. Til Northern Food forteller Instefjord at den potensielle helsefaren øker dersom flaskene blir eksponert for høy varme. 

-Når det gjelder plast så øker utlekking med økende temperatur og lang oppbevaringstid. Et generelt råd er derfor å ikke ha vannet for lenge i flasken før bruk og å skjerme flasken og vannet for oppvarming. 

Ikke varm opp mikromat i plastbeholdere 

Den amerikanske legen Leonardo Trasande har også noen tips til hva man bør gjøre for å unngå eksponering.

Til U.S. News forteller han at det er lurt å unngå plastbeholdere når man varmer mat eller drikke i mikrobølgeovnen. Om det står at produktet tåler oppvarming i mikrobølgeovn, betyr det at plasten ikke vil smelte, men hindrer ikke dermed kjemikaler fra å påvirke maten. 

– Det forklarer ikke hva som skjer på et mikroskopisk nivå, sier Trasande til nettsiden. 

Videre forteller legen at man burde unngå å vaske plastbeholdere i vaskemaskinen, fordi giftstoffene kan spre seg. Han anbefaler også å finne alternativer til plast når du oppbevarer mat og drikke, og ikke bruke engangsflasker flere ganger. 

HURTIG-FIKS: Smaker kaffen din vondt? Gjør dette i stedet!

Kanskje er det fordi vi har lange, mørke vintre med dager der man så vidt ser solen.

Kanskje er det fordi det er sosialt og en unnskyldning til å ta en fem minutters pause på jobb for å prate med en kollega. Kanskje fordi det er avhengighetsskapende?

En viktig og riktig start på dagen

Uansett årsak er det klart at mange av oss trenger en kopp kaffe for å få en god start på dagen. Kaffe er noe helt spesielt siden det kan både være lidenskap og essensielt. Noen ganger er det bare en overleveringsmetode for koffeinen som skal følge deg hånd-i-hånd til innleveringsfristen, men en god kopp kaffe har også sin egen sjarm og kan snu opp ned på en dårlig dag. Her er oppskriften på hvordan du får perfekt kaffe hver gang.

Det første man må gjøre er å bli kjent med utstyret man skal bruke. Selv om trender kommer og går innen kaffebrygging finnes det, i følge Norsk Kaffeinformasjon, alltid noen grunnleggende metoder for tilberedning.

Kaffe og vann må alltid samhandle, enten vannet helles over kaffe i et filter, vannet og kaffen er sammen heller tiden eller vannet presses over kaffe under trykk. 

Kaffeekspert Marit Toverud fra Kaffebrenneriet anbefale å velge metode utfra hvilke smaker du har lyst til å fremheve.

Her er de tre metodene

Dryppmetoden

Ved å helle vann over kaffen som ligger i et filter blir kaffegruten og fettstoffene igjen og man får en klar og ren kaffe. Populære dryppmetode er elektriske kaffetraktere, Hario V60 og Chemex.

Trekkemetoden

Mange er tilhengere av trekkemetoden siden man ikke bruker et papirfilter som kan sette smak på kaffen, men istedenfor lar vannet og kaffen ligge sammen i kolben eller kjelen. Dette gir en ufiltrert, fyldig og smaksrik kaffe. Populære trekkemetoder er kaffekjele, presskanne og AeroPress.

Under trykk

I denne metoden presses vannet gjennom kaffen ved hjelp av trykk. Den blir som oftest brukt i espresso- og kapsel-maskiner. Dette er metoden for deg som ikke har tid til å vente. Kaffen ikke trenger tid til å brygge og gir en intens smak.

Når du har valgt hvilken metode du har lyst til å bruke er det viktig med riktig malingsgrad. Størrelsen på kaffekornene har mye å si for at kaffen skal bli god, men smaken er som alltid veldig personlig og ekspertene anbefaler å prøve seg frem til en oppskrift som passer.

En feil som mange gjør er å legge i mer kaffe for å få sterkere smak, men dette er i følge kaffeguru og baristverdensmester, Tim Wendelboe, helt bortkastet.

Dette er nok med kaffe per gram

Wendelboe og andre kaffeeksperter har en tommelfingerregel om å bruke 60-65 gram kaffe per liter vann, men heller endre malingsgraden for å oppnå smaken man vil ha: «65 gram gir, for meg, en sterk nok kaffe.

Synes du kaffen blir for tynn så skal du ikke tilsette mer kaffe; du skal heller kverne bønnene finere i kaffekvernen. Synes du den blir litt for bitter og smaker litt sterkt, kverner man kaffen grovere.»

Det kan derfor være både smart og økonomisk å skaffe seg en kjøkkenvekt.

Start med bønnene

Ingenting av dette betyr noe særlig hvis du ikke har friske, nye bønner av god kvalitet. For profesjonelle som Wendelboe er det bare hele bønner som gjelder, fordi de ferdigkvernede typene man får i butikken har så lav holdbarhet. Wendelboes tips er å følge med på brenningsdatoen. Kaffen bør være brent maks tre – fire uker før den brukes for å oppnå best resultat.

Etter at en bønne har gått gjennom brenningsprosessen oksiderer den i kontakt med oksygen og blir dårlig.

Hold dem derfor unna fuktighet, varme og lys for at de skal holde lengst mulig. Et tips er å ha bønnene dine i en lufttett boks i et skap eller under kjøkkenbenken. Kaffebønner i en krukke ser fint ut og kan lukte godt, men jeg ville ikke forventet noen særlig god kaffe av bønnene etterpå. Ta deg heller ett minutt ekstra til å grinde bønnene rett før bruk for best resultat og en deilig duft på kjøkkenet.

Det sier kanskje seg selv, men kvaliteten på vannet du bruker har veldig mye å si på kaffen du lager. Vi er heldige i Norge som får fremragende vann rett fra springen, rikt på surstoff og uten usmak, men det er noen ting vi fremdeles må tenke på: vannet vi bruker for å lage kaffe må være kaldt.

Visste du dette? Om du glemmer å la vannet renne seg skikkelig kaldt kan vi få kobbersmak fra rørene og varmtvannsberederen.

Vannet skal heller ikke være kokende når vi introduserer det til kaffen. Ifølge eksperter skal vannet være mellom 92 – 96 grader. Hvis vannet er for varmt blir det for mye koffein og uønskede syremengder. Og, hvis vannet er for kaldt, blir ikke aromastoffene trukket ut av kaffen og den mister den fyldige smaken og aromaen.

Som kaffesomalier for CHAQWA, Christian E. Edwards sier: «Kokende vann rett på kaffen trekker ut bitterstoffer. Det samme gjelder for kokekaffe, det skal heller ikke koke opp igjen.»

Utrolig nok kan kaffekoppen også påvirke smaken. På mange arbeidsplasser blir det brukt pappkopper som kan sette smak på kaffen. Feil kopp kan også ta opp i seg varmen fra kaffen. Dette har påvirkning på smaken siden kaffen smaker best på 80 -85 grader.

Om du husker på disse grunnleggende tingene når du lager kaffe, er vi sikre på at kaffen blir enda bedre, uansett traktemetode.

Kilde:
Godt.no

get_footer(); ?>